På den sjette dagen av den andre uken brakte vi, etter Herrens befaling, alle dyrene, alt kveget, alle fuglene, alt som beveger seg på jorden og alt som beveger seg i vannet, til Adam — i deres ulike slag og former: dyrene den første dagen, kveget den andre dagen, fuglene den tredje dagen, alt som beveger seg på jorden den fjerde dagen, og alt som beveger seg i vannet den femte dagen.

On the sixth day of the second week we brought to Adam, on the Lord’s orders, all animals, all cattle, all birds, everything that moves about on the earth, and everything that moves about in the water — in their various kinds and various forms: the animals on the first day; the cattle on the second day; the birds on the third day; everything that moves about on the earth on the fourth day; and the ones that move about in the water on the fifth day.

Adam ga dem alle navn, hver enkelt med sitt eget navn. Det han kalte dem, ble deres navn.

Adam named them all, each with its own name. Whatever he called them became their name.

I løpet av disse fem dagene så Adam på alle disse — hann og hunn iblant alle slag som var på jorden. Men han selv var alene; han fant ingen som kunne være en hjelper som ham selv.

During these five days Adam was looking at all of these — male and female among every kind that was on the earth. But he himself was alone; there was no one whom he found for himself who would be for him a helper who was like him.

Da sa Herren til oss: 'Det er ikke godt at mannen skal være alene. La oss lage en hjelper som er lik ham.'

Then the Lord said to us: ‘It is not good that the man should be alone. Let us make him a helper who is like him’.

Herren vår Gud påla ham en dyp søvn, og han sovnet. Så tok han en av hans ben for å forme en kvinne. Den ripen var opphavet til kvinnen — fra blant hans ben. Han bygde opp kjøttet på dens plass og skapte kvinnen.

The Lord our God imposed a sound slumber on him and he fell asleep. Then he took one of his bones for a woman. That rib was the origin of the woman — from among his bones. He built up the flesh in its place and built the woman.

Så vekket han Adam fra sin søvn. Da han våknet, reiste han seg opp den sjette dagen. Så brakte han ham til henne. Han kjente henne og sa til henne: 'Dette er nå bein av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Denne skal bli kalt min hustru, for hun ble tatt fra sin mann.'

Then he awakened Adam from his sleep. When he awoke, he got up on the sixth day. Then he brought (him) to her. He knew her and said to her: ‘This is now bone from my bone and flesh from my flesh. This one will be called my wife, for she was taken from her husband’.

Av denne grunn skal mann og kvinne bli ett, og av denne grunn forlater han sin far og mor. Han binder seg til sin hustru, og de blir ett kjøtt.

For this reason a man and a woman are to become one, and for this reason he leaves his father and his mother. He associates with his wife, and they become one flesh.

I den første uken ble Adam og hans kone - ripen - skapt, og i den andre uken viste han henne til ham. Derfor ble et bud gitt om å holde (kvinner) i deres urenhet i sju dager for en gutt og for en jente to (enheter) av sju dager.

In the first week Adam and his wife — the rib — were created, and in the second week he showed her to him. Therefore, a commandment was given to keep (women) in their defilement seven days for a male (child) and for a female two (units) of seven days.

Etter 40 dager hadde gått for Adam i landet der han ble skapt, brakte vi ham inn i Edens hage for å arbeide og bevare den. Hans kone ble brakt dit på den åttende dagen. Etter dette gikk hun inn i Edens hage.

After 40 days had come to an end for Adam in the land where he had been created, we brought him into the Garden of Eden to work and keep it. His wife was brought (there) on the eightieth day. After this she entered the Garden of Eden.

Av denne grunn ble et bud skrevet på himmeltavlene for den som føder et barn: hvis hun føder en gutt, skal hun forbli i sin urenhet i sju dager som de første sju dagene; deretter i 33 dager skal hun forbli i renselsens blod. Hun skal ikke berøre noe hellig eller gå inn i helligdommen før hun fullfører disse dagene for en gutt.

For this reason a commandment was written in the heavenly tablets for the one who gives birth to a child: if she gives birth to a male, she is to remain in her impurity for seven days like the first seven days; then for 33 days she is to remain in the blood of purification. She is not to touch any sacred thing nor to enter the sanctuary until she completes these days for a male.

Når det gjelder en jente, skal hun forbli i sin urenhet i to uker av dager som de første to ukene og 66 dager i renselsens blod. Deres totale antall er 80 dager.

As for a female she is to remain in her impurity for two weeks of days like the first two weeks and 66 days in the blood of purification. Their total is 80 days.

Etter at hun hadde fullført disse 80 dagene, brakte vi henne inn i Edens hage fordi den er den helligste på hele jorden, og hvert tre som er plantet der, er hellig.

After she had completed these 80 days, we brought her into the Garden of Eden because it is the holiest in the entire earth, and every tree which is planted in it is holy.

Av denne grunn ble loven om disse dagene fastsatt for den som føder en gutt eller en jente. Hun skal ikke berøre noe hellig eller gå inn i helligdommen før tiden da disse dagene for en gutt eller en jente er fullført.

For this reason the law of these days has been ordained for the one who gives birth to a male or a female. She is not to touch any sacred thing nor to enter the sanctuary until the time when those days for a male or a female are completed.

Dette er loven og vitnesbyrdet som ble skrevet for Israel å følge til alle tider.

These are the law and testimony that were written for Israel to keep for all times.

I den første uken av den første jubileumsperiode tilbrakte Adam og hans kone de sju årene i Edens hage med å arbeide og pleie den. Vi ga ham arbeid og lærte ham hvordan han skulle gjøre alt som var passende for å arbeide med den.

During the first week of the first jubilee Adam and his wife spent the seven years in the Garden of Eden working and guarding it. We gave him work and were teaching him (how) to do everything that was appropriate for working (it).

Mens han arbeidet, var han naken men innså det ikke, og han var ikke skamfull. Han voktet hagen mot fugler, dyr og buskap. Han samlet fruktene derfra og spiste dem, og han oppbevarte overskuddet for seg selv og sin kone. Han oppbevarte det som ble holdt.

While he was working (it) he was naked but did not realize (it) nor was he ashamed. He would guard the garden against birds, animals, and cattle. He would gather its fruit and eat (it) and would store its surplus for himself and his wife. He would store what was being kept.

Da konklusjonen av de sju årene som han hadde fullført der nærmet seg - sju år nøyaktig - i den andre måneden, på den syttende dagen, kom slangen og nærmet seg kvinnen. Slangen sa til kvinnen: 'Er det av alle trærnes frukter i hagen Herren har befalt dere: «Spis ikke av den?»'

When the conclusion of the seven years which he had completed there arrived — seven years exactly — in the second month, on the seventeenth, the serpent came and approached the woman. The serpent said to the woman: ‘Is it from all the fruit of the trees in the garden (that) the Lord has commanded you: «Do not eat from it?»’

Hun sa til ham: 'Av alle fruktene på trærne i hagen har Herren fortalt oss: «Spis». Men av frukten på treet som er midt i hagen har han fortalt oss: «Spis ikke av den, og rør ikke ved den, så dere ikke dør»'.

She said to him: ‘From all the fruit of the tree(s) which are in the garden the Lord told us: «Eat». But from the fruit of the tree which is in the middle of the garden he told us: «Do not eat from it and do not touch it so that you may not die»’.

Da sa slangen til kvinnen: 'Dere vil ikke virkelig dø, for Herren vet at når dere spiser av den, vil deres øyne bli åpnet, dere vil bli som guder, og dere vil kjenne godt og ondt'.

Then the serpent said to the woman: ‘You will not really die because the Lord knows that when you eat from it your eyes will be opened, you will become like gods, and you will know good and evil’.

Kvinnen så at treet var behagelig og tiltalende for øyet og at frukten var god å spise. Så hun tok noe av det og spiste.

The woman saw that the tree was delightful and pleasing to the eye and (that) its fruit was good to eat. So she took some of it and ate (it).

Hun dekket først sin skam med fikentreblader og ga det til Adam. Han spiste av det, øynene hans ble åpnet, og han så at han var naken.

She first covered her shame with fig leaves and then gave it to Adam. He ate (it), his eyes were opened, and he saw that he was naked.

Han tok fikentreblader og sydde dem sammen; slik laget han seg et lendeklede og dekket sin skam.

He took fig leaves and sewed (them); (thus) he made himself an apron and covered his shame.

Herren forbannet slangen og ble sint på den for alltid. Han ble også sint på kvinnen fordi hun hadde lyttet til slangen og spist. Han sa til henne:

The Lord cursed the serpent and was angry at it forever. At the woman, too, he was angry because she had listened to the serpent and eaten. He said to her:

'Jeg vil sannelig multiplisere din sorg og din smerte. Føde barn i sorg. Din tilflukt vil være med din mann; han vil herske over deg.'

‘I will indeed multiply your sadness and your pain. Bear children in sadness. Your place of refuge will be with your husband; he will rule over you’.

Da sa han til Adam: 'Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg befalte deg å ikke spise av, må jorden være forbannet på grunn av deg. Må det vokse tornebusker og tistler for deg. Spis din mat i ditt ansikts svette inntil du vender tilbake til jorden, for derfra ble du tatt. For jord du er, og til jorden skal du vende tilbake.'

Then he said to Adam: ‘Because you listened to your wife and ate from the tree from which I commanded you not to eat, may the ground be cursed on account of you. May it grow thorns and thistles for you. Eat your food in the sweat of your face until you return to the earth from which you were taken. For earth you are and to the earth you will return’.

Han gjorde klær av skinn for dem, kledte dem, og sendte dem bort fra Edens hage.

He made clothing out of skins for them, clothed them, and dismissed them from the Garden of Eden.

Den dagen da han forlot Edens hage, brente han røkelse som en behagelig duft — røkelse, galbanum, stakte, og aromatiske krydder — tidlig på morgenen da solen sto opp, på den tiden han dekket sin skam.

On that day, as he was leaving the Garden of Eden, he burned incense as a pleasing fragrance — frankincense, galbanum, stacte, and aromatic spices — in the early morning when the sun rose at the time when he covered his shame.

Den dagen ble alle dyrenes, kveget, fuglenes, alt som går og beveger seg rundt, gjort ute av stand til å tale, fordi alle pleide å samtale med hverandre på ett språk og i én og samme tunge.

On that day the mouths of all the animals, the cattle, the birds, everything that walks and everything that moves about were made incapable of speaking because all of them used to converse with one another in one language and one tongue.

Han sendte ut fra Edens hage alle de levende vesenene som var i Edens hage. Alle levende vesenene ble spredt — hver etter sitt slag og hver etter sin natur — til de stedene som var skapt for dem.

He dismissed from the Garden of Eden all the animate beings that were in the Garden of Eden. All animate beings were dispersed — each by its kind and each by its nature — into the place(s) which had been created for them.

Men av alle dyrene og kveget tillot han Adam alene å dekke sin skam.

But of all the animals and cattle he permitted Adam alone to cover his shame.

Av denne grunn har det blitt befalt på tavlene angående alle de som kjenner lovens dom at de dekker sin skam og ikke avdekker seg slik som nasjonene avdekker seg.

For this reason it has been commanded in the tablets regarding all those who know the judgment of the law that they cover their shame and not uncover themselves as the nations uncover themselves.

I begynnelsen av den fjerde måneden dro Adam og hans kone fra Edens hage. De bodde i landet Elda, i det landet der de var skapt.

At the beginning of the fourth month Adam and his wife departed from the Garden of Eden. They lived in the land of Elda, in the land where they were created.

Adam kalte sin kone for Eva.

Adam named his wife Eve.

De hadde ikke barn i hele den første jubileumsperioden; etterpå gikk han inn til henne.

They were childless throughout the first jubilee; afterwards he knew her.

Han arbeidet selv på landet slik han hadde lært i Edens hage.

He himself was working the land as he had been taught in the Garden of Eden.