Abram dro fra Haran og tok med seg sin kone Sarai og Lot, sønnen til sin bror Haran, til landet Kanaan. Han kom til Asur. Han gikk så langt som til Sikem og slo seg ned ved et høyt eiketre.

Han så at landet — fra inngangen til Hamat til det store eiketreet — var svært vakkert.

Da sa Herren til ham: 'Til deg og dine etterkommere vil jeg gi dette landet'.

Han bygde et alter der og ofret et offer til Herren som hadde vist seg for ham.

Han dro derfra mot fjellet Betel, som ligger mot vest, med Ai mot øst, og satte opp teltet sitt der.

Han så at landet var romslig og utmerket, og at alt vokste: vinranker, fikentrær, granatepler, eiketrær, steineik, terpentintre, oliventrær, sedrer, sypresser, røkelsestrær og alle slags ville trær; og det var vann på fjellene.

Da velsignet han Herren som hadde ført ham fra Ur i Kaldea og brakt ham til dette fjellet.

I det første året av den sjuende uken [1954] — på den første dagen i måneden da han først bygde alteret på dette fjellet — påkalte han Herrens navn: 'Du, min Gud, er den evige Gud'.

Han ofret til Herren et offer på alteret for at han skulle være med ham og ikke forlate ham i hele hans levetid.

Han dro derfra mot sør. Da han nådde Hebron (Hebron ble bygget på den tiden), bodde han der i to år. Deretter dro han til det sørlige territoriet så langt som til Boa Lot. Det var hungersnød i landet.

Så Abram dro til Egypt i det tredje året av uken [1956]. Han bodde i Egypt i fem år før hans kone ble tatt fra ham med makt.

Den egyptiske byen Tanais ble bygd på den tiden — sju år etter Hebron.

Da faraoen tok Abrams kone Sarai med makt til seg selv, straffet Herren faraoen og hans husholdning svært hardt på grunn av Sarai, Abrams kone.

Nå hadde Abram en svært stor mengde eiendeler: sauer, storfe, esler, hester, kameler, mannlige og kvinnelige tjenere, sølv og veldig mye gull. Lot — hans brorsønn — hadde også eiendeler.

Faraoen returnerte Abrams kone Sarai og utviste ham fra Egyptens land. Han dro til stedet hvor han først hadde slått opp teltet — ved alterets plassering, med Ai i øst og Betel i vest. Han velsignet Herren sin Gud som hadde brakt ham tilbake trygt.

I dette førti-første jubileum, i det tredje året av den første uken [1963], vendte han tilbake til dette stedet. Han ofret et offer der og påkalte Herrens navn: 'Du, Herre, høyeste Gud, er min Gud for alltid'.

I det fjerde året av denne uken [1964] skilte Lot seg fra ham og bosatte seg i Sodom. Nå var folkene i Sodom svært syndige.

Han var knust over at brorsønnen Lot hadde skilt seg fra ham, for han hadde ingen egne barn.

Det året da Lot ble tatt til fange, talte Herren til Abram — etter at Lot hadde skilt seg fra ham, i det fjerde året av denne uken — og sa til ham: 'Se opp fra stedet der du bor, mot nord, sør, vest og øst;

for alt landet du ser vil jeg gi til deg og dine etterkommere for alltid. Jeg vil gjøre dine etterkommere like tallrike som sanden ved havet. Om en mann kunne telle sanden på jorden, ville dine etterkommere fortsatt ikke kunne telles.'

Reis deg og vandre gjennom landets lengde og bredde. Se på alt, for jeg vil gi det til dine etterkommere.' Så dro Abram til Hebron og bodde der.

I dette året kom Kedorlaomer, kongen av Elam, Amrafel, kongen av Sinear, Arioh, kongen av Ellasar, og Tidal, kongen av nasjonene, og drepte kongen av Gomorra, mens kongen av Sodom flyktet. Mange mennesker ble såret og falt i Siddimirkehavet, i Salt havet.

De tok Sodom, Admah og Zeboim til fange; de tok også Lot, sønnen til Abrams bror, til fange og alt hans gods. De dro så langt som til Dan.

En som hadde unnsluppet kom og fortalte Abram at sønnen til hans bror var tatt til fange.

Da han hadde bevæpnet seg selv og sine husholdningstjenere, dro Abram ut og drepte Kedorlaomer. Etter å ha returnert, tok han en tiendedel av alt og ga det til Melkisedek. Denne tienden var for Abram og hans etterkommere tienden av førstegrøden til Herren. Herren gjorde det til en evig lov at de skulle gi det til prestene som tjener foran ham for at de skulle ha det for alltid.

Denne loven har ingen tidsbegrensning fordi han har foreskrevet i evighetens historie å gi en tidel av alt til Herren — av såkorn, vin, olje, kveg og sauer.

Han har gitt det til sine prester for at de skal spise og drikke med glede foran ham.

Da kongen av Sodom kom opp til ham, knelte han foran ham og sa: 'Vår herre Abram, vennligst gi oss menneskene du har reddet, men krigsbyttet skal være ditt'.

Abram sa til ham: 'Jeg løfter mine hender til den høyeste Gud for å vise at jeg ikke vil ta noe som tilhører deg — ikke en tråd eller sandalrem, så du ikke kan si: «Jeg har gjort Abram rik» — med unntak av det de unge mennene har spist og andelen til mennene som gikk med meg: Aner, Esjkol og Mamre. Disse skal ta sin del'.