Men det var en viss mann ved navn Ananias, som solgte en eiendom sammen med sin kone Sapphira,

Og holdt tilbake en del av prisen, mens konen også var medvitende om dette, og brakte et visst beløp, og la det ved apostlenes føtter.

Men Peter sa: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte til å lyve for Den Hellige Ånd, og til å holde tilbake en del av prisen for landet?

Mens det var ditt, var det ikke ditt eget? Og etter at det var solgt, var det ikke i din egen makt? Hvorfor har du tenkt denne tanken i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.

Da Ananias hørte disse ordene, falt han ned og døde: og stor frykt kom over alle som hørte dette.

Og de unge menn stod opp, svøpte ham inn, bar ham ut, og begravde ham.

Og det var omtrent tre timer senere, da hans kone, uten å vite hva som hadde skjedd, kom inn.

Og Peter spurte henne: Si meg, solgte dere landet for en så stor sum? Og hun svarte: Ja, for så mye.

Da sa Peter til henne: Hvordan kan dere ha blitt enige om å prøve Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravd mannen din er ved døren, og de skal bære deg ut.

Da falt hun straks ned ved hans føtter og døde: og de unge menn kom inn, fant henne død, og førte henne ut for å begrave henne ved mannen sin.

Og stor frykt kom over hele forsamlingen, og over alle som hørte disse tingene.

Og ved apostlenes hender ble det utført mange tegn og under blant folket; og de var alle forenet i Salomos søylehall.

Og av de andre våget ingen å bli med dem: men folket æret dem.

Og troende ble enda flere lagt til Herren, både menn og kvinner.

Slik at de bar de syke ut på gatene og la dem på senger og køyer, slik at minst Peters skygge som passerte forbi kunne hvile over noen av dem.

Det kom også en mengde fra byene rundt omkring til Jerusalem, og brakte syke mennesker og dem som var plaget av urene ånder: og de ble alle helbredet.

Da fyltes overprestene opp, og alle de som var med ham, (som var saddukeerne,) og de ble fylt av harme,

Og la hendene hvile på apostlene, og satte dem i det offentlige fengselet.

Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,

Gå, stå og tal i templet til folket ordene til livet.

Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men overpresten kom, og de som var med ham, samlet rådet og hele senatet til Israels barn, og sendte til fengselet for å la dem hente.

Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,

Og sa: Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor foran dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

Nå når overpresten og tempelkapteinen og de øverste prestene hørte dette, tvilte de på hva dette ville føre til.

Da kom en og sa til dem, og rapporterte: Se, mennene som dere satte i fengsel står i templet og underviser folket.

Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.

Og da de hadde ført dem, satte de dem foran rådet: og overpresten spurte dem,

Sa: Befalte vi dere ikke strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og har til hensikt å bringe denne mannens blod over oss.

Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.

Vår fedres Gud oppvakte Jesus, som dere drepte og henga på et tre.

Ham har Gud opphøyet med sin høyre hånd til å være en Fyrste og en Frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.

Og vi er vitner til disse ting; og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.

Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet, og rådførte seg om å drepe dem.

Da reiste en opp i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer, som hadde rykte blant hele folket, og befalte å føre apostlene ut en liten stund;

Og sa til dem: Israelitter, vær oppmerksom på dere selv hva dere har til hensikt å gjøre med disse menn.

For før disse dager stod Theudas opp, og skrytte av seg selv; til ham sluttet seg et antall menn, omtrent fire hundre, som ble drept; og alle, som adlød ham, ble spredt og blitt til ingenting.

Etter denne mann kom Judas fra Galilea i skatteinnkrevingsdager, og fikk med seg mye folk etter seg: han omkom også; og alle, så mange som adlød ham, ble spredt.

Og nå sier jeg til dere, hold dere borte fra disse mennene og la dem være: for hvis dette råd eller dette verk er av mennesker, vil det komme til intet:

Men hvis det er av Gud, kan dere ikke overvinne det; ellers kan det hende dere blir funnet å kjempe mot Gud.

Og de var enige med ham: og da de hadde kalt apostlene, og pisket dem, befalte de at de skulle ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.

Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.

Og daglig, i templet og i hvert hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne Jesus Kristus.