Etter disse tingene forlot Paulus Athen og kom til Korint.

Der fant han en viss jøde ved navn Akvila, født i Pontus, nylig kommet fra Italia, med sin hustru Priskilla; (fordi Claudius hadde befalt at alle jøder skulle forlate Roma:) og han kom til dem.

Og fordi han var av samme yrke, ble han boende hos dem og arbeidet, for de var teltmakere av yrke.

Og han residerte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jødene og grekerne.

Og da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus presset i ånden og vitnet for jødene at Jesus var Kristus.

Og da de motsatte seg ham og bespottet, ristet han av seg klærne og sa til dem: "Deres blod komme over deres egne hoder; jeg er ren. Fra nå av vil jeg gå til hedningene."

Og han forlot derfra og gikk inn i et hus til en viss mann, ved navn Justus, som tilbad Gud, hvis hus lå ved siden av synagogen.

Og Crispus, lederen for synagogen, trodde på Herren med hele sin husstand; og mange av korinterne, som hørte, trodde og ble døpt.

Så talte Herren til Paulus om natten ved en visjon: "Frykt ikke, men tal, og hold ikke fred."

For jeg er med deg, og ingen skal overmande deg for å skade deg; for jeg har mye folk i denne byen.

Og han ble der i ett år og seks måneder og underviste dem i Guds ord.

Og da Gallio var prokonsul i Akaja, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham fram for domstolen.

De sa: "Denne mannen overbeviser folk til å tilbe Gud på en måte som strider mot loven."

Og når Paulus nettopp skulle åpne sin munn, sa Gallio til jødene: "Hvis det var et spørsmål om urett eller en ond forbrytelse, ville jeg ha hatt grunn til å tåle dere, jøder."

Men hvis det gjelder ord og navn og deres lov, så ser dere til det; for jeg vil ikke være dommer i slike saker."

Og han jaget dem bort fra domstolen.

Så tok alle grekerne Sosthenes, lederen for synagogen, og slo ham foran domstolen. Og Gallio brydde seg ikke om de tingene.

Og Paulus ble der en tid til og sa farvel til brødrene og seilte derfra til Syria, og med seg Priskilla og Akvila; han hadde i Keshrea kuttet håret sitt, for han hadde et løfte.

Og han kom til Efesus og lot dem bli der, men han selv gikk inn i synagogen og residerte med jødene.

Da de bad ham om å bli lenger hos dem, ga han ikke sitt samtykke.

Men han sa farvel til dem og sa: "Jeg må etter alt å dømme feire denne høytiden som kommer i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake til dere igjen, om Gud vil." Og han seilte fra Efesus.

Og da han hadde gått i land i Cæsarea, og gått opp og hilset menigheten, gikk han ned til Antiokia.

Og etter å ha oppholdt seg der en tid, dro han ut og reiste gjennom hele Galatia og Frygia i orden, og styrket alle disipler.

Og en viss jøde ved navn Apollos, som var født i Alexandria, en veltalende mann og mektig i skriftene, kom til Efesus.

Denne mannen var undervist i Herrens vei; og, ivrig i ånden, talte han og underviste nøye om Herrens ting, idet han bare kjente til Johannes' dåp.

Og han begynte å tale frimodig i synagogen; da Akvila og Priskilla hørte ham, tok de ham med seg og forklarte ham Guds vei mer nøyaktig.

Og da han ønsket å dra til Akaja, skrev brødrene for å oppmuntre disiplene til å ta imot ham; og da han kom, hjalp han dem mye som hadde trodd gjennom nåde.

For han overbeviste jødene, og det offentlig, idet han viste ved skriftene at Jesus var Kristus.