Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:

Himlenes rike er lik en viss konge som holdt bryllup for sin sønn,

Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.

Atter sendte han andre tjenere og sa: Si til dem som er innbudt: Se, jeg har forberedt min middag; mine okser og mine fattedyr er slaktet, og alt er klart; kom til bryllupet.

Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.

Og resten grep hans tjenere, mishandlet dem og drepte dem.

Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.

Da sa han til sine tjenere: Bryllupet er ferdig, men de som var innbudt, var ikke verdige.

Gå derfor ut på veikryssene, og så mange som dere finner, kall dem til bryllupet.

Så gikk de tjenere ut på veiene og samlet sammen alle de de fant, både onde og gode, og bryllupet ble fylt med gjester.

Og da kongen kom inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på seg.

Og han sa til ham: Venn, hvordan kom du hit uten å ha bryllupsklær? Og han var stum.

Da sa kongen til tjenerne: Bind ham hånd og fot, og ta ham bort og kast ham ut i det ytre mørke; der skal det være gråt og tannrasling.

For mange blir kalt, men få er utvalgt.

Da gikk fariseerne bort og tok råd om hvordan de kunne fange ham i hans tale.

Og de sendte sine disipler til ham med herodianerne og sa: Mester, vi vet at du er sannferdig, og lærer veien til Gud i sannhet, for du tar ikke hensyn til noe menneske, for du ser ikke på folks person.

Si oss derfor, hva mener du? Er det lovlig å gi skatt til keiseren eller ikke?

Men Jesus forsto deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?

Vis meg skattmyntet. Og de brakte til ham en denar.

Og han sa til dem: Hvem har denne bildet og skriften?

De sa til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.

Da de hørte disse ordene, ble de forbauset og forlot ham og gikk sin vei.

Samme dag kom saddukeerne, som sier at det ikke er oppstandelse, og spurte ham,

Og sa: Mester, Moses sa: Hvis en mann dør uten barn, skal broren hans ta hans kvinne og oppreise avkom til sin bror.

Nå var det med oss syv brødre; og den første, da han hadde giftet seg med en kvinne, døde, og da han ikke hadde etterkommere, lot han sin kvinne til sin bror.

Slik også den andre og den tredje, inntil den sjuende.

Og til slutt døde også kvinnen.

Derfor, i oppstandelsen, hvis det blir en, hvis kvinne blir hun da av de syv? For de hadde alle hatt henne.

Jesus svarte og sa til dem: Dere tar feil, dere kjenner hverken Skriftene eller Guds kraft.

For i oppstandelsen gifter de seg ikke, og de inngår ikke ekteskap, men de er lik englene i Gud i himmelen.

Men om oppstandelsen av de døde, har dere ikke lest hva som ble sagt til dere av Gud, og som sier:

Jeg er Abrahams Gud, og Isaks Gud, og Jakobs Gud? Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.

Og da folket hørte dette, ble de forundret over hans lære.

Men da fariseerne hørte at han hadde gjort saddukeerne stumme, samlet de seg.

Så spurte en av dem, som var lovkyndig, ham med et spørsmål, for å friste ham, og sa:

Mester, hvilken er den store bud i loven?

Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.

Dette er det første og største bud.

Og det andre er likt: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to bud henger hele loven og profetene.

Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

Han sa: Hva tenker dere om Kristus? Hvem er hans sønn? De sa til ham: Davids sønn.

Han sier til dem: Hvordan kaller da David ham i Ånden Herre og sier:

Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg har lagt dine fiender som en skammel for føttene dine?

Hvis David da kaller ham Herre, hvordan er han hans sønn?

Og ingen kunne svare ham et ord, heller ikke våget noen fra den dagen å stille ham flere spørsmål.