1 I det sjette året av den tredje uken i det førtiniende jubileet [2372], dro du og bodde der i fem uker og ett år [= 36 år]. Deretter vendte du tilbake til Egypt i den andre uken, i det andre året av det femtiende jubileet [2410].

2 Du vet hvem som snakket til deg på Sinai-fjellet og hva Fyrsten av Mastema ville gjøre med deg mens du var på vei tilbake til Egypt — ved det skyggefulle furutreet.

3 Ønsket han ikke med all sin kraft å drepe deg og redde egypterne fra din makt fordi han så at du var sendt for å utføre straff og hevn over egypterne?

4 Må erstattes med oversatt tekst

5 Herren utførte en stor hevn mot dem på grunn av Israel. Han rammet dem og drepte dem med blod, frosker, mygg, hundefluer, vonde byller som brøt ut i blemmer; (og han rammet) deres kveg med død; og med haglsteiner — med disse utslettet han alt som vokste for dem; med gresshopper som spiste det som var igjen etter haglstormen; med mørke; (og med døden til) deres førstefødte av mennesker og fe. Herren hevnet seg på alle deres guder og brente dem opp.

6 Alt ble sendt gjennom deg, før det ble gjort, slik at du skulle utføre det. Du talte med egypterkongen og foran alle hans tjenere og hans folk.

7 Alt skjedde på ditt ord. Ti store og harde straffer kom over Egyptens land slik at du kunne ta hevn over det for Israels skyld.

8 Herren gjorde alt for Israels skyld og i samsvar med sin pakt som han hadde inngått med Abraham for å hevne seg på dem, akkurat som de tvang dem inn i slaveri med makt.

9 Mastemas fyrste ville stå opp mot deg og ønske å få deg under faraoens makt. Han ville hjelpe de egyptiske magikerne, og de ville motsette seg deg og opptre foran deg.

10 Vi tillot dem å gjøre onde ting, men vi ville ikke tillate at noen helbredelser ble utført av dem.

11 Da Herren rammet dem med vonde byller, var de ikke i stand til å motsette seg deg, for vi berøvet dem evnen til å utføre et eneste tegn.

12 Til tross for alle tegnene og underverkene, skammet ikke Fyrsten av Mastema seg før han fikk styrke og ropte til egypterne om å forfølge deg med hele den egyptiske hæren — med deres vogner, deres hester — og med hele mengden av det egyptiske folket.

13 Jeg sto mellom deg, egypterne, og israelittene. Vi reddet israelittene fra hans makt og fra folkets makt. Herren brakte dem ut gjennom midten av havet som om det var tørt land.

14 Alle de menneskene som han førte for å forfølge israelittene, kastet Herren vår Gud i havet — ned i dypet av avgrunnen — i stedet for israelittene, akkurat som egypterne hadde kastet deres sønner i elven. Han tok hevn på en million av dem. 1000 menn som var sterke og svært modige omkom for hver spebarn av ditt folk som de hadde kastet i elven.

15 Den fjortende, femtende, sekstende, syttende og attende dagen var Fyrsten av Mastema bundet og låst bak israelittene, slik at han ikke kunne anklage dem.

16 Den nittende dagen slapp vi dem løs slik at de kunne hjelpe egypterne og forfølge israelittene.

17 Han stivnet deres besluttsomhet og gjorde dem hardhjertede. De ble gjort hardhjertede av Herren vår Gud, slik at han kunne ramme egypterne og kaste dem i havet.

18 Den fjortende dagen bandt vi ham slik at han ikke kunne anklage israelittene på dagen da de ba om redskaper og klær fra egypterne — redskaper av sølv, redskaper av gull, og redskaper av bronse; og slik at de kunne plyndre egypterne som hevn for det faktum at de ble tvunget til å arbeide når de ble gjort til slaver med makt.

19 Vi førte ikke israelittene ut av Egypt tomhendte.