I den første uken i det førti-fjerde jubileet, i det andre året [2109] — det er året da Abraham døde — kom Isak og Ismael fra edens brønn til deres far Abraham for å feire ukenes fest (dette er festen for førstegrøden av høsten). Abraham var glad for at hans to sønner hadde kommet.

For Isaks eiendommer i Beersheba var mange. Isak pleide å dra og inspisere sine eiendommer og deretter returnere til sin far.

På den tiden kom Ismael for å se sin far, og alle møttes sammen. Isak slaktet et offer for ofringen; han ofret det på sin fars alter som han hadde laget i Hebron.

Han ofret et fredsoffer og forberedte en festlig måltid foran sin bror Ismael. Rebekka laget ferskt brød av ny hvete. Hun ga det til sin sønn Jakob for å bringe det til sin far Abraham som noe av førstegrøden fra landet, slik at han kunne spise det og velsigne Skaperen av alt før han døde.

Isak sendte også gjennom Jakob sitt utmerkede fredsoffer og vin til sin far Abraham for at han skulle spise og drikke.

Han spiste og drakk. Så velsignet han den høyeste Gud som skapte himlene og jorden, som laget alle de fete tingene på jorden, og ga dem til menneskene for å spise, drikke og velsigne deres Skaper.

'Nå gir jeg ydmyk takk til deg, min Gud, fordi du har vist meg denne dagen. Jeg er nå 175 år gammel, gammel og med min tid fullført. Alle mine dager har vært fred for meg.

Fiendens sverd har ikke underkuet meg i noe overhodet som du har gitt meg og mine sønner i hele min levetid frem til i dag.

Må din godhet og fred hvile på din tjener og på etterkommerne til hans sønner slik at de, av alle jordens nasjoner, kan bli ditt utvalgte folk og din arv fra nå av til all tid i jordens historie gjennom alle tider.’

Han tilkalte Jakob og sa til ham: ’Min sønn Jakob, må Guden over alle velsigne og styrke deg til å gjøre det som er rett og ønsket foran ham. Må han velge deg og dine etterkommere til å være hans folk, hans arv i samsvar med hans vilje gjennom all tid. Nå, min sønn Jakob, kom nær og kyss meg.’

Så kom han nær og kysset ham. Deretter sa han: ’Må min sønn Jakob og alle hans sønner bli velsignet til den høyeste Herren gjennom alle tider. Må Herren gi deg rettferdige etterkommere, og må han hellige noen av dine sønner blant hele jorden. Må nasjonene tjene deg, og må alle nasjonene bøye seg for dine etterkommere.

Vær sterk foran folket og fortsett å utøve makt blant alle Seths etterkommere. Da vil dine måter og måtene til dine sønner være riktige slik at de kan bli et hellig folk.

Må den høyeste Gud gi deg alle de velsignelsene som han velsignet meg med og som han velsignet Noah og Adam med. Må de komme til hvile på det hellige hodet til dine etterkommere gjennom hver generasjon og for alltid.

Må han rense deg fra all uren forurensning slik at du kan bli tilgitt for all skyld i dine synder av uvitenhet. Må han styrke og velsigne deg; må du eie hele jorden.

Må han fornye sin pakt med deg slik at du kan bli for ham folket av hans arv gjennom alle tider. Må han virkelig og rettferdig være Gud for deg og dine etterkommere gjennom all tid på jorden.

Nå, min sønn Jakob, husk hva jeg sier og hold din far Abrahams befalinger. Skil deg fra nasjonene, og spis ikke med dem. Ikke oppfør deg som dem, og bli ikke deres følgesvenn, for deres handlinger er noe urent, og alle deres veier er forurensede og noe avskyelig og avskylig.

De ofrer sine offer til de døde, og de tilber demoner. De spiser i gravene, og alt de gjør er tomt og verdiløst.

De har ingen sinnsro til å tenke, og deres øyne ser ikke hva de gjør og hvordan de feiler når de sier til et stykke tre: «Du er min gud»; eller til en stein: «Du er min Herre; du er min befrier». De har ingen sinnsro.

Når det gjelder deg, min sønn Jakob, må den høyeste Gud hjelpe deg og himmelens Gud velsigne deg. Må han fjerne deg fra deres urenhet og fra all deres feil.

Vær forsiktig, min sønn Jakob, med å ikke gifte deg med en kvinne fra alle etterkommerne av Kanaans døtre, fordi alle hans etterkommere er beregnet til å bli utryddet fra jorden.

For gjennom Hams synd feilet Kanaan. Alle hans etterkommere og alle hans folk som forblir vil bli ødelagt fra jorden; på dommens dag vil det ikke være noen som stammer fra ham som blir reddet.

Det er ingen håp i de levende land for alle som tilber avguder og for dem som er avskyelige. For de vil gå ned til Sheol og vil gå til dommens sted. Det vil ikke være noe minne om dem på jorden. Som folket i Sodoma ble tatt fra jorden, slik vil alle som tilber avguder bli tatt.

Ikke vær redd, min sønn Jakob, og ikke bli opprørt, sønn av Abraham. Må den høyeste Gud holde deg unna korrupsjon; og fra hver feilaktige vei må han redde deg.

Dette huset har jeg bygget for meg selv for å legge mitt navn på det på jorden. Det er blitt gitt til deg og til dine etterkommere for evig. Det vil bli kalt Abrahams hus. Det er gitt til deg og dine etterkommere for evig fordi du vil bygge mitt hus og vil etablere mitt navn foran Gud til evig tid. Dine etterkommere og ditt navn vil forbli gjennom hele jordens historie.’

Så ble han ferdig med å befale og velsigne ham.

De to la seg ned sammen på en seng. Jakob sov i fanget til sin bestefar Abraham. Han kysset ham syv ganger, og hans følelser og sinnet var glade for ham.

Han velsignet ham helhjertet og sa: ‘Den høyeste Gud er Gud over alt og Skaper av alt som brakte meg fra Ur i Kaldea for å gi meg dette landet slik at jeg skulle besitte det for evig og oppdra hellige etterkommere slik at de kan bli velsignet for alltid.’

Så velsignet han Jakob: ‘Min sønn, som jeg er ytterst glad i med alt mitt sinn og følelser — må din nåde og barmhjertighet fortsette å være over han og hans etterkommere for all tid.

Ikke forlat eller forsøm ham fra nå av til evig tid. Må dine øyne være åpne for han og hans etterkommere slik at de kan vokte dem og slik at du kan velsigne og hellige dem som folket av din arv.

Velsign ham med alle dine velsignelser fra nå av til evig tid. Med hele din vilje forny din pakt og din nåde med ham og med hans etterkommere gjennom hele jordens historie.’