På den sjette dagen av den andre uken førte vi til Adam, etter Herrens ordre, alle dyr, alt storfe, alle fugler, alt som beveger seg på jorden, og alt som beveger seg i vannet — i deres ulike typer og former: dyrene på den første dagen; storfeet på den andre dagen; fuglene på den tredje dagen; alt som beveger seg på jorden på den fjerde dagen; og de som beveger seg i vannet på den femte dagen.

Adam ga dem alle navn, hver og en med sitt eget navn. Det han kalte dem, ble deres navn.

I løpet av disse fem dagene så Adam på alle disse — hann og hunn blant hver type som var på jorden. Men selv var han alene; det fantes ingen som var som ham, som kunne være en hjelper.

Da sa Herren til oss: 'Det er ikke godt for mannen å være alene. La oss lage en hjelper som er lik ham.'

Herren vår Gud påla ham en dyp søvn, og han sovnet. Da tok han en av hans ben for en kvinne. Det ribben ble opprinnelsen til kvinnen — fra hans ben. Han bygde opp kjøttet på sin plass og skapte kvinnen.

Deretter vekket han Adam fra søvnen. Da Adam våknet, reiste han seg på den sjette dagen. Så førte han (henne) til ham. Han kjente henne og sa til henne: 'Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Denne skal kalles min kone, for hun ble tatt fra sin mann.'

Av denne grunn skal en mann og en kvinne bli ett, og av denne grunn forlater han sin far og mor. Han blir forent med sin kone, og de blir ett kjøtt.

I den første uken ble Adam og hans kone — ribbenet — skapt, og i den andre uken viste han henne til ham. Derfor ble det gitt en befaling om å holde (kvinner) i deres urenhet i syv dager for en gutt og for en jente to (enheter) av syv dager.

Etter 40 dager var gått for Adam i det landet hvor han ble skapt, førte vi ham inn i Edens hage for å arbeide og ta vare på den. Hans kone ble ført (dit) på den åttiende dagen. Etter dette gikk hun inn i Edens hage.

Av denne grunn ble det skrevet en befaling på de himmelske tavlene for den som føder et barn: Hvis hun føder en gutt, skal hun forbli i sin urenhet i syv dager som de første syv dagene; deretter i 33 dager skal hun forbli i renselsens blod. Hun skal ikke røre noe hellig objekt eller gå inn i helligdommen før hun har fullført disse dagene for en gutt.

Når det gjelder en jente, skal hun forbli i sin urenhet i to uker, som de første to ukene, og 66 dager i renselsens blod. Totalt blir dette 80 dager.

Etter at hun hadde fullført disse 80 dagene, førte vi henne inn i Edens hage fordi den er den helligste på hele jorden, og hvert tre som er plantet i den er hellig.

Av denne grunn er loven om disse dagene blitt foreskrevet for den som føder en gutt eller en jente. Hun skal ikke røre noe hellig objekt eller gå inn i helligdommen før de dagene for en gutt eller en jente er fullført.

Dette er loven og vitnesbyrdet som ble skrevet for Israel å overholde i alle tider.

I løpet av den første uken av det første jubelåret tilbrakte Adam og hans kone de syv årene i Edens hage med å arbeide og beskytte den. Vi ga ham arbeid og lærte ham (hvordan) å gjøre alt som var passende for å arbeide med det.

Mens han arbeidet (der), var han naken men var ikke klar over det og skammet seg ikke. Han voktet hagen mot fugler, dyr og storfe. Han samlet inn frukten og spiste den, og oppbevarte overskuddet for seg selv og sin kone. Han oppbevarte det som ble bevart.

Da avslutningen på de syv årene som han hadde fullført der kom — syv år nøyaktig — i den andre måneden, på den syttende dagen, kom slangen og nærmet seg kvinnen. Slangen sa til kvinnen: 'Er det fra all frukten på trærne i hagen at Herren har befalt dere: «Spis ikke av den»?'

Hun sa til ham: 'Fra all frukten på trærne som er i hagen sa Herren til oss: «Spis». Men fra frukten på treet som er midt i hagen sa han til oss: «Spis ikke av den og rør den ikke så dere ikke dør».'

Da sa slangen til kvinnen: 'Dere vil ikke virkelig dø, fordi Herren vet at når dere spiser av den, blir øynene deres åpnet, dere blir som guder, og dere vil kjenne godt og ondt.'

Kvinnen så at treet var tiltrekkende og behagelig for øyet og at dets frukt var god å spise. Så hun tok noen av den og spiste.

Hun dekket sin skam med fikentreblader først og ga så til Adam. Han spiste av den, hans øyne ble åpnet, og han så at han var naken.

Han tok fikentreblader og sydde dem sammen; slik lagde han seg et forkle og dekket sin skam.

Herren forbannet slangen og var sint på den for alltid. På kvinnen var han også sint fordi hun hadde lyttet til slangen og spist. Han sa til henne:

'Jeg vil virkelig mangedoble din sorg og din smerte. Føde barn i sorg. Din tilflukt vil være hos din mann; han skal herske over deg.'

Da sa han til Adam: 'Fordi du lyttet til din kone og spiste fra treet som jeg befalte deg å ikke spise av, skal jorden være forbannet på grunn av deg. Den skal vokse torner og tistler for deg. Spis din mat i ditt ansikts svette til du vender tilbake til jorden som du ble tatt fra. For du er støv og til støv skal du vende tilbake.'

Han laget klær av skinn til dem, kledde dem, og sendte dem ut av Edens hage.

På den dagen, da han forlot Edens hage, brente han røkelse som en behagelig duft — røkelse, galbanum, stakte, og velluktende krydder — tidlig om morgenen da solen stod opp, på det tidspunktet da han dekket sin skam.

På den dagen ble munnene til alle dyrene, storfeet, fuglene, alt som går og alt som beveger seg gjort ute av stand til å snakke, fordi alle tidligere pleide å snakke med hverandre på ett språk og med én tunge.

Han sendte bort fra Edens hage alle levende vesener som var i Edens hage. Alle levende vesener ble spredt — hver etter sin type og hver etter sin natur — til de stedene som var skapt for dem.

Men av alle dyrene og storfeet tillot han kun Adam å dekke sin skam.

Av denne grunn har det blitt fastsatt på tavlene angående alle de som kjenner lovens dom at de skal dekke sin skam og ikke avdekke seg selv slik nasjonene gjør.

I begynnelsen av den fjerde måneden forlot Adam og hans kone Edens hage. De bodde i landet Elda, i landet hvor de ble skapt.

Adam kalte sin kone Eva.

De var barnløse gjennom hele det første jubelåret; etterpå kjente han henne.

Han jobbet selv med jorden slik han hadde lært i Edens hage.