På den første dagen i måneden sa Jakob til alle i husstanden sin: 'Rens dere selv og skift klær; vi skal dra opp til Betel, hvor jeg avla et løfte den dagen jeg rømte fra min bror Esau, til ham som har vært med meg og brakt meg trygt tilbake til dette landet. Fjern de fremmede gudene som er blant dere.'

De leverte fra seg de fremmede gudene, øreringene og halskjedene, og avgudene som Rakel hadde stjålet fra sin far Laban. Hun gav alt til Jakob, og han brente dem, knuste dem i stykker, ødela dem, og gjemte dem under eiken som ligger i Sikems land.

På den første dagen i den syvende måneden dro han opp til Betel. Han bygde et alter på det stedet hvor han hadde sovet og satt opp en søyle. Han sendte beskjed til sin far Isak og til sin mor Rebekka for å komme til ham til ofringen.

Isak sa: 'La min sønn Jakob komme så jeg kan se ham før jeg dør.'

Jakob dro til sin far Isak og sin mor Rebekka i huset til sin far Abraham. Han tok med seg to av sine sønner — Levi og Juda. Han kom til sin far Isak og sin mor Rebekka.

Rebekka gikk ut av tårnet til porten i tårnet for å kysse Jakob og klemme ham fordi hun hadde fått nytt liv da hun hørte meldingen: 'Din sønn Jakob er nå ankommet.' Hun kysset ham.

Da hun så hans to sønner, kjente hun dem igjen. Hun sa til ham: 'Er dette dine sønner, min sønn?' Hun klemte dem, kysset dem og velsignet dem med ordene: 'Gjennom deg skal Abrahams etterkommere bli berømte. Du skal bli en velsignelse på jorden.'

Jakob gikk inn til sin far Isak, til hans soverom hvor han lå. Hans to barn var med ham. Han tok sin fars hånd, bøyde seg ned og kysset ham. Isak hengte seg rundt halsen på sin sønn Jakob og gråt på hans nakke.

Så forsvant skyggen fra Isaks øyne og han så Jakobs to sønner — Levi og Juda — og sa: 'Er dette dine sønner, min sønn? For de ligner deg.'

Han fortalte ham at de virkelig var hans sønner: 'Du har riktig sett at de er mine sønner.'

Da de kom opp til ham, snudde han seg og kysset dem og klemte dem begge sammen.

En ånd av profeti steg inn i hans munn. Han tok Levi ved hans høyre hånd og Juda ved hans venstre hånd.

Han vendte seg først til Levi og begynte å velsigne ham først. Han sa til ham: 'Må Herren over alt — han er Herren i alle tidsaldre — velsigne deg og dine sønner gjennom alle tider.

Må Herren gi deg og dine etterkommere stor ære; må han gjøre deg og dine etterkommere til de eneste blant all menneskeheten som nærmer seg ham for å tjene i hans tempel som de nærværende englene og de hellige. Etterkommerne av dine sønner skal være som dem i ære, storhet og hellighet. Må han gjøre dem store gjennom alle tider.

De skal være prinser, dommere og ledere for alle etterkommerne av Jakobs sønner. De skal rettferdig erklære Herrens ord og rettferdig dømme alle hans dommer. De skal lære mine veier til Jakob og mine stier til Israel. Herrens velsignelse skal hvile i deres munn, slik at de kan velsigne alle etterkommere av den elskede.'

Din mor kalte deg Levi, og hun har gitt deg det rette navnet. Du skal bli en som er knyttet til Herren og en ledsager for alle Jakobs sønner. Hans bord skal tilhøre deg; du og dine sønner skal spise fra det. Må ditt bord være fylt gjennom hele historien; må din mat ikke mangle gjennom alle tider.'

Må alle som hater deg falle foran deg, og alle dine fiender bli ryddet opp og gå til grunne. Må den som velsigner deg bli velsignet, og enhver nasjon som forbanner deg bli forbannet.'

Så sa han til Juda: Må Herren gi deg kraft og styrke til å trampe ned alle som hater deg. Vær en prins — du og en av dine sønner — for Jakobs sønner. Må ditt navn og navnet til dine sønner bli ett som reiser og beveger seg rundt på hele jorden og regionene. Da vil nasjonene frykte deg; alle nasjonene blir forstyrret; alle folk blir skremt.'

Må Jakobs hjelp være i deg; må Israels sikkerhet finnes i deg.'

På det tidspunktet du sitter på den ærefulle tronen som rettmessig tilhører deg, vil det være stor fred for alle etterkommerne av den elskedes sønner. Den som velsigner deg vil bli velsignet, og alle som hater og plager deg, og de også som forbanner deg, blir ryddet opp og ødelagt fra jorden og blir forbannet.'

Han snudde seg, kysset ham igjen og klemte ham. Han var veldig glad for at han hadde sett sønnene til sin sanne sønn Jakob.

Han flyttet seg fra føttene hans, falt ned og bøyde seg for ham. Han velsignet dem så. Han hvilte der nær sin far Isak den natten. De spiste og drakk lykkelig.

Han fikk Jakobs to sønner til å sove, en på sin høyre side, en på sin venstre; og det ble regnet som noe rettskaffent.

Den natten fortalte Jakob sin far alt — hvordan Herren hadde vist ham stor godhet, at han hadde ledet alle hans veier gunstig og hadde beskyttet ham fra hver ond en.

Isak velsignet sin far Abrahams Gud som ikke hadde satt en stopper for sin nåde og trofasthet for sin tjeners sønn Isak.

Om morgenen fortalte Jakob sin far Isak om løftet han hadde gitt Herren, visjonen han hadde sett, at han hadde bygd et alter og alt var klart for å ofre for Herren, som han hadde lovet, og at han hadde kommet for å sette ham på en esel.

Men Isak sa til sin sønn Jakob: 'Jeg er ikke i stand til å komme med deg fordi jeg er gammel og ikke klarer å tåle reisen. Gå trygt, min sønn, for jeg er 165 år gammel i dag. Jeg er ikke lenger i stand til å reise. Sett din mor på et dyr og la henne dra med deg.'

Jeg vet, min sønn, at det var på grunn av meg at du kom. Velsignet være denne dagen hvor du har sett meg levende og jeg også har sett deg, min sønn.'

Vær vellykket og gjennomfør løftet du ga. Ikke nøl med å innfri løftet, fordi du vil bli holdt ansvarlig for løftet. Nå skynd deg å utføre det. Må han som har gjort alt, til hvem du ga løftet, være fornøyd med det.'

Han sa til Rebekka: 'Gå med din sønn Jakob.'

Da Jakob husket bønnen som hans far hadde velsignet ham og hans to sønner — Levi og Juda — var han veldig glad og velsignet sine forfedres Gud Abraham og Isak.

Han sa: 'Nå vet jeg at jeg og mine sønner, også, har et evig håp foran alle tings Gud.' Slik er det bestemt for dem begge, og det er skrevet ned som et evig vitnesbyrd på de himmelske tavlene akkurat som Isak velsignet dem.