Den natten overnattet han i Betel. Levi drømte at han – han selv og hans sønner – hadde blitt utnevnt og gjort til presteskap for den høyeste Gud for alltid. Da han våknet, velsignet han Herren.

Da møtte de sine syv brødre, amorittkongene, slik at de kunne kjempe mot dem, beseiret dem alle, og vendte tilbake. De lærte opp tambuskapen deres.

På den tiden ble Rakel gravid med sin sønn Benjamin. Jakob telte sine sønner fra ham. Han gikk opp (til det hellige stedet), og det falt på Levi i Herrens del. Faren hans kledde ham i presteantrekk og innviet ham.

På den femtende dagen i denne måneden brakte han til alteret 14 unge okser, 28 værer, 49 sauer, 7 kje, og 21 geiter – som et brennoffer på alteret og som et behagelig offer for en velbehagelig aroma for Gud.

Dette var hans gave på grunn av løftet han hadde gjort om at han skulle gi en tiendedel sammen med deres ofringer og deres skjenkeofringer.

Når ilden hadde fortært det, ville han brenne røkelse på ilden over det; og som et fredsoffer to unge okser, fire værer, fire sauer, fire bukkekje, to ett-år gamle sauer, og to geiter. Dette var det han gjorde daglig i syv dager.

Han åt lykkelig der – han selv, alle hans sønner og hans menn – i syv dager. Han velsignet og lovpriste Herren som hadde befridd ham fra alle hans vanskeligheter og som hadde gitt ham hans løfte.

Han ga tienden av alle de rene dyrene og ofret dem. Han ga sin sønn Levi de urene dyrene og overgav til ham alle menneskene til mennene.

Levi, i stedet for hans ti brødre, tjente som prest i Betel foran sin far Jakob. Der var han en prest, og Jakob gav hva han hadde lovet. På denne måten ga han igjen en tiendedel til Herren. Han helliget det, og det ble hellig.

Av denne grunn er det bestemt som en lov på de himmelske tavlene å gi en tiendedel en gang til, for å spise den foran Herren – år for år – på stedet som er valgt (som stedet) hvor hans navn skal bo. Denne loven har ingen tidsbegrensninger og skal vare evig.

Den bestemmelsen er skrevet ned slik at den skal utføres år for år – for å spise tienden en gang til foran Herren på det stedet som er valgt. Man skal ikke la noe av det bli igjen fra dette året til det neste året.

For såkornet skal spises i sitt år frem til innhøstingstiden for årets såkorn; vinen (skal drikkes) inntil vinstiden; og oljen (skal brukes) inntil riktig tid av sin sesong.

Noe av det som blir igjen og blir gammelt skal regnes som forurenset; det skal brennes opp fordi det har blitt urent.

På denne måten skal de spise det samtidig i helligdommen; de skal ikke la det bli gammelt.

Hele tienden av storfe og sau er hellig for Herren, og skal tilhøre hans prester som skal spise det foran ham år etter år, fordi det slik er bestemt og skrevet på de himmelske tavlene angående tienden.

Neste natt, den tjueandre dagen i denne måneden, bestemte Jakob seg for å bygge opp det stedet og omkranse gårdsplassen med en mur, hellige det, og gjøre det evig hellig for seg selv og sine etterkommere for alltid.

Herren viste seg for ham om natten. Han velsignet ham og sa til ham: ‘Du skal ikke bare kalles Jakob, men du skal også bli kalt Israel’.

Han sa til ham en gang til: ‘Jeg er Herren som skapte himmelen og jorden. Jeg vil øke ditt antall og mangedoble deg svært mye. Konger skal komme fra deg, og de skal råde der menneskeheten har satt sin fot’.

Jeg vil gi dine etterkommere hele landet som er under himmelen. De vil herske over alle nasjonene slik de ønsker. Etterpå vil de erobre hele jorden, og de vil eie den for alltid’.

Når han hadde sluttet å tale med ham, steg han opp fra ham, og Jakob så etter til han hadde steget opp til himmelen.

I et nattlig syn så han en engel komme ned fra himmelen med syv tavler i hendene. Han ga dem til Jakob, og han leste dem. Han leste alt som var skrevet i dem – hva som skulle skje med ham og hans sønner gjennom alle tider.

Etter at han hadde vist ham alt som sto skrevet på tavlene, sa han til ham: ‘Bygg ikke opp dette stedet, og gjør det ikke til et evig tempel. Bo ikke her fordi dette er ikke stedet. Gå til huset til din far Abraham og bo hvor din far Isak er til din fars dødsdag.

For du skal dø i fred i Egypt og bli gravlagt ærefullt i dette landet i dine fedres grav – sammen med Abraham og Isak.

Vær ikke redd fordi alt vil skje nøyaktig slik du har sett og lest. Nå skal du skrive ned alt akkurat slik du har sett og lest.

Da sa Jakob: 'Herre, hvordan skal jeg huske alt akkurat slik jeg har lest og sett?' Han sa til ham: 'Jeg vil minne deg om alt'.

Etter at han hadde gått fra ham, våknet han og husket alt han hadde lest og sett. Han skrev ned alle tingene han hadde lest og sett.

Han feiret en dag til der. På den ofret han nøyaktig det samme som han hadde ofret de foregående dagene. Han kalte den Tillegg fordi den dagen ble lagt til. Han kalte de forrige Festen.

Slik ble det åpenbart at det skulle være, og det er skrevet på de himmelske tavlene. Av den grunn ble det åpenbart for ham at han skulle feire det og legge det til de syv dagene av festen.

Det ble kalt Tillegg på grunn av det faktum at det er ført inn i vitnesbyrdet om festdagene i samsvar med antallet dager i året.

Den natten, på den tjue-tredje dagen i denne måneden, døde Debora, Rebekkas amme. De begravde henne under byen, under eika (nær) bekken. Han kalte det stedet Bekken Debora og eika for Eika til sorg for Debora.

Så dro Rebekka og vendte hjem til sin far Isak. Gjennom henne sendte Jakob værer, bukkekje og sauer for å lage et måltid til sin far slik han ville ønske.

Han fulgte sin mor til han nådde landet Kabratan, og han ble der.

Om natten fødte Rakel en sønn. Hun kalte ham Min Smerters Sønn fordi hun hadde vanskeligheter da hun fødte ham. Men hans far kalte ham Benjamin på den ellevte dagen i den åttende måneden, i det første året av den sjette uken i dette jubileet [2143].

Rakel døde der og ble begravet i landet Efrat, det vil si Betlehem. Jakob bygde en søyle ved Rakels grav – på veien over graven hennes.