Og i det tredje året etter Moses' fødsel, satt Farao ved et festmåltid med Dronning Alparanith til høyre og Bathia til venstre, mens gutten Moses lå på fanget hennes. Bileam, sønn av Beor, var også til stede med sine to sønner, og alle prinsene i riket satt ved bordet med kongen.

Og gutten strakte ut hånden mot kongens hode, tok kronen fra hodet hans og satte den på sitt eget hode.

Og da kongen og prinsene så hva gutten hadde gjort, ble de redde, og en av dem sa til sin nabo: 'Hva er dette barnet i ferd med å gjøre?'

Kongen sa til de øvrige fyrstene: 'Hva mener dere om det gutten har gjort, og hvilken straff bør han få for denne handlingen?'

Bileam, Beors sønn, svarte kongen og prinsene: 'Husk drømmen du hadde for lenge siden, og den tolkningen din tjener ga deg om betydningen av den.'

For dette barnet er en av de hebraiske barna; Guds ånd hviler over ham. La ikke, min herre kongen, tro at han utførte dette uten å forstå hva han gjorde.

For han er en hebraisk gutt, med visdom og forståelse, selv om han fortsatt er et barn. Han har valgt dette for seg selv og har til og med valgt kongeriket Egypt som sitt.

For slik handler alle hebreerne mot konger og adelsmenn; de bruker list for å få dem til å frykte.

Sannelig vet du at deres far, Abraham, bedraget Nimrods hær, kongen av Babel, og Abimelek, kongen av Gerar, mens han inntok hetittenes land og alle Kanaans riker.

Og han dro til Egypt og sa at Sara, sin kone, var hans søster, for å villede Egypt og kongen der.

Hans sønn Isak gjorde også det samme da han gikk til Gerar og bodde der, hvor hans kraft overvant Abimelek, Filisternes konge.

Han tenkte også å få Filisternes kongedømme til å falle ved å påstå at Rebekka, hans kone, var hans søster.

Jakob handlet også svikefullt med sin bror og tok fra ham hans førstefødselsrett og hans velsignelse.

Så dro han til Padan-Aram til Laban, sin mors bror, og med list fikk han tak i hans datter, hans husdyr og alt som tilhørte ham, og rømte til Kanaans land til sin far.

Hans sønner solgte sin bror Josef, som dro ned til Egypt og ble en slave, og ble satt i fengsel i tolv år.

Inntil den tidligere faraoen drømte drømmer og hentet ham fra fengselet og hevet ham over alle prinsene i Egypt på grunn av hans evne til å tolke drømmer.

Og da Gud sendte hungersnød over hele landet, kalte han på sin far og alle sine brødre og hele sin fars husstand, støttet dem uten kostnad, og brakte dem til å overta tjenesten i Egypt.

Nå derfor, min herre konge, se, dette barnet er steget opp i deres sted i Egypt, for å handle som dem og spøke med enhver konge, prins og dommer.

Så hvis det behager kongen, la oss nå ta livet av ham, så han ikke vokser opp og tar makten fra deg, og Egyptens håp går tapt.

Og Bileam sa til kongen: 'La oss kalle på alle dommerne og de vise mennene i Egypt, og finne ut om dødsdommen gjelder denne gutten, slik du har sagt.'

Og faraoen sendte bud etter alle de vise mennene i Egypt, og de kom fremfor kongen, og en Herrens engel kom til dem, og han liknet en av de vise mennene.

Og kongen sa til de vise mennene: 'Sannelig, dere har hørt hva denne hebraiske gutten har gjort, og slik har Bileam dømt i saken.'

Døm nå også dere og se hva som er passende for gutten for den handling han har begått.

Og engelen, som liknet en av faraoens vise menn, svarte og sa: 'Hvis det behager kongen, la ham sende bud etter menn som skal hente en onyksstein og et kull, og plassere det foran barnet.'

If it please the king let the king send for men who shall bring before him an onyx stone and a coal of fire, and place them before the child, and if the child shall stretch forth his hand and take the onyx stone, then shall we know that with wisdom has he done all that he has done, and we must slay him.

Men hvis han rekker ut hånden mot kullet, skal vi vite at han ikke handlet med forståelse, og han skal få leve.

Og engelen, som virket som en av faraoens vise menn, sa blant dem: 'Hvis det behager kongen, la kongen sende bud etter menn som skal hente en onyksstein og et kull, og plassere det foran barnet.'

Og kongen befalte at onyxsteinen og kull skulle bringes og plasseres foran Moses.

Og de plasserte gutten foran dem, og han prøvde å rekke hånden mot onykssteinen, men Herrens engel tok hånden hans og la den på kullet. Kullet ble slukket, han brente leppene og tungen og fikk talevansker.

Og da kongen og fyrstene så dette, visste de at Moses ikke hadde handlet kløktig i å ta kronen fra kongens hode.

Kongen og prinsene avsto fra å drepe barnet, så Moses ble værende i Faraos hus, vokste opp, og Herren var med ham.

Mens gutten var i kongens hus, var han kledd i purpur, og han vokste opp blant kongens barn.

Og da Moses vokste opp i kongens hus, betraktet Bathia, Faraos datter, ham som en sønn, og hele Faraos hus hedret ham, og alle menn i Egypt fryktet ham.

Og Moses gikk ofte til landet Goshen, hvor hans brødre, Israels barn, bodde, og Moses så dem i nød som de bar under det harde arbeidet.

Og Moses spurte dem: 'Hvorfor er dette arbeidet pålagt dere hver dag?'

Og de fortalte ham alt som hadde hendt dem, og om alle pålegg som Farao hadde gitt dem før han ble født.

Og de fortalte ham om alle råd fra Bileam, Beors sønn, som var gitt mot dem, og hva han også hadde rådet mot ham for å drepe ham da han tok kongens krone fra hans hode.

Og når Moses hørte disse ting, ble hans vrede opptent mot Bileam; han planla å drepe ham og lå i bakhold mot ham dag etter dag.

Og Bileam var redd for Moses, så han og hans to sønner flyktet fra Egypt for å redde sine liv, og reiste til Kusj-landet til Kikianus, kongen av Kusj.

Og Moses var i kongens hus, gikk ut og kom inn, og Herren ga ham yndest i Faraos øyne, og i alle tjenere, og i hele folkets øyne i Egypt, og de elsket Moses meget.

Og den dagen kom da Moses dro til Goshen for å se sine brødre, og han så Israels barn i deres byrder og harde arbeid, og Moses følte med dem.

Og Moses vendte tilbake til Egypt og kom til Faraos hus, og kom foran kongen, og Moses bøyde seg for kongen.

Og Moses sa til Farao: 'Jeg ber deg, min herre, jeg har kommet for å be om en liten ting; avvis meg ikke tomhent'; og Farao sa til ham: 'Snakk.'

Og Moses sa til Farao: La det bli gitt til dine tjenere, Israels barn, som er i Goshen, en dag til å hvile fra sitt arbeid.

Og kongen svarte Moses og sa: Se, jeg har innvilget din forespørsel, og dette er mitt dekret.

Og Farao beordret en proklamasjon om å bli utstedt over hele Egypt og Goshen, og sa:

Til deg, alle Israels barn, sier kongen: 'I seks dager skal dere gjøre deres arbeid og slite, men på den sjuende dagen skal dere hvile og ikke utføre noe arbeid.'

Og Moses gledet seg over dette som kongen hadde innvilget ham, og alle Israels barn gjorde som Moses beordret dem.

For dette kom fra Herren til Israels barn, for Herren hadde begynt å huske dem for å frelse dem for sine fedres skyld.

Og Herren var med Moses, og hans ryktespredte seg over hele Egypt.

Og Moses ble stor i alle egypternes og Israels barns øyne, da han søkte det beste for sitt folk Israel og talte ord om fred til kongen.