Og da Moses var atten år gammel, ønsket han å se sine foreldre, så han reiste til dem i Goshen. Da Moses nærmet seg Goshen, kom han til stedet hvor Israels barn bar tunge byrder.

Og da mannen som ble slått så Moses, løp han til ham for hjelp, for Moses var respektert av alle i Faraos hus. Han sa til ham: "Min herre, hør på meg! Denne egypteren kom til mitt hus om natten, bandt meg, og kom til min kvinne i mitt nærvær, og nå søker han å ta livet mitt!"

Og da Moses hørte om denne uretten, ble han sint på egypteren. Han så seg rundt, og da han forsikret seg om at ingen var der, slo han egypteren og begravde ham i sanden, for å redde den hebreiske mannen fra angrepet.

Og hebreeren gikk hjem, mens Moses vendte tilbake til sitt hus, opprørt over det han hadde gjort.

Og da mannen kom hjem, vurderte han å skilles fra sin kone, for det var ikke greit i Jakobs hus for en mann å være med sin kvinne etter at hun hadde vært uren.

Og kvinnen fortalte sine brødre, og de ville drepe ham. Så han flyktet for å redde livet sitt.

Og den andre dagen gikk Moses til sine brødre og så to menn krangle. Han sa til den ene av dem: "Hvorfor slår du din nabo?"

Og han svarte og sa til ham: "Hvem har satt deg som prins og dommer over oss? Tror du at du kan drepe meg akkurat som du drepte egypteren?" Moses ble redd og tenkte: "Dette er kjent!"

Og Farao fikk vite om dette, og han beordret at Moses skulle bli drept. Så Gud sendte sin engel, som viste seg for Farao som en kaptein av vakten.

Og Herrens engel tok sverdet fra kapteinens hånd og drepte ham, for kapteinens utseende ble forvandlet til Moses'.

Og Herrens engel tok Moses ved høyre hånd og førte ham ut av Egypt og plasserte ham utenfor Egypts grenser etter en reise på førti dager.

Og Aron, hans bror, ble igjen i Egypt, og han profeterte til Israels barn og sa,

Så sier Herren, deres fedres Gud: Kast bort alt som er usalig for øynene deres, og bli ikke urene med Egypts avguder.

Men Israels barn ville ikke høre på Aron denne gangen.

Og Herren tenkte å ødelegge dem, men husket pakten han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob.

I de dager var Faraos hånd hard mot Israels barn, og han knuste og presset dem inntil Gud sendte sitt ord for å redde dem.