Verse 1
I løpet av den syvende uken, i det syvende året, i det førtisjuende jubilet [2303], kom din far fra Kanaan. Du ble født i den fjerde uken, det sjette året, i det førtieåttende jubilet [2330], som var en tid med stor nød for israelittene.
Verse 2
Faraoen, kongen av Egypt, hadde gitt ordre om at hver nyfødt gutt – alle mannlige barn – skulle kastes i elven.
Verse 3
De fortsatte å kaste dem i elven i sju måneder, helt til tiden da du ble født. Din mor skjulte deg i tre måneder. Så ble hun oppdaget.
Verse 4
Hun laget en kiste til deg, dekket den med belegg, og plasserte den blant sivet ved elvebredden. I sju dager lot hun deg ligge der. Din mor kom om natten og ammet deg, mens din søster Mirjam beskyttet deg for fuglene på dagtid.
Verse 5
På den tiden gikk Tarmuth, faraoens datter, ut for å bade i elven og hørte deg gråte. Hun ba sine tjenere om å hente deg, og de brakte deg til henne.
Verse 6
Hun tok deg ut av kisten og viste medfølelse med deg.
Verse 7
Da sa din søster til henne: 'Skal jeg gå og hente en av de hebraiske kvinnene som kan ta vare på dette spedbarnet for deg?' Hun svarte: 'Ja, gå.'
Verse 8
Hun gikk og hentet din mor Jochebed, som fikk lønn for å ta seg av deg.
Verse 9
Etterpå, da du hadde vokst opp, ble du brakt til faraoens datter og ble hennes sønn. Din far Amram lærte deg skrivingens kunst. Etter at du hadde fullført tre uker [= 21 år], førte han deg inn i det kongelige hoff.
Verse 10
Du ble værende i hoffet i tre uker [= 21 år] inntil du forlot det kongelige hoff og så en egypter slå din landsmann, en av israelittene. Du drepte ham og skjulte ham i sanden.
Verse 11
Dagen etter fant du to israelitter som sloss. Du sa til den som handlet urettferdig: 'Hvorfor slår du din bror?'
Verse 12
Dagen etter fant du to israelitter som sloss. Du sa til den som handlet urettferdig: 'Hvorfor slår du din bror?'. Han ble sint og svarte: 'Hvem har gjort deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg slik du drepte egypteren?' Da ble du redd og flyktet bort fra denne saken.