I det sjette året av den tredje uken i den 49. jubelen flyttet du dit og bodde der i fem uker og ett år, til sammen 36 år. Så vendte du tilbake til Egypt i den andre uken i det andre året i den 50. jubelen.

Du vet hvem som talte til deg på Sinaifjellet og hva den onde prinsen ønsket å gjøre med deg da du var på vei tilbake til Egypt — ved den skyggefulle granen.

Ønsket han ikke med all sin makt å drepe deg for å redde egypterne fra din kraft, fordi han så at du var sendt for å straffe dem?

Jeg reddet deg fra hans makt. Du utførte tegnene og miraklene som du var sendt for å utføre i Egypt mot farao, hele hans hus, hans tjenere og hans folk.

Herren utførte en stor hevn mot dem på grunn av Israel. Han rammet dem med blod, frosker, mygg, fluer, sviende sår; han rammet deres kveg med død og hagl og ødela alt som vokste for dem; med gresshopper som spiste opp det som var igjen etter haglet; med mørke; og med døden av deres førstefødte, både mennesker og dyr. Herren tok hevn på alle deres guder og brente dem ned.

Alt ble sendt gjennom deg, slik at du skulle føre det ut i handling. Du talte med kongen av Egypt og foran alle hans tjenere og hans folk.

Alt skjedde ved ditt ord. Ti store og alvorlige straffer kom over Egyptens land slik at du kunne ta hevn på det for Israel.

Herren gjorde alt for Israels skyld og i samsvar med sin pakt som han inngikk med Abraham for å ta hevn på dem, slik som de hadde undertrykt dem med makt.

Prinsen av Mastema ville reise seg mot deg for å få deg til å falle i faraos makt. Han ville hjelpe de egyptiske magikerne, som ville motsette seg deg og opptre foran deg.

Vi tillot dem å gjøre onde gjerninger, men vi ga dem ikke mulighet til å helbrede.

Da Herren slo dem med vonde sår, kunne de ikke motsette seg deg fordi vi fratok dem evnen til å utføre ett eneste tegn.

Til tross for alle tegn og mirakler, ble ikke den onde prinsen til skamme før han fikk styrke og ropte til egypterne om å forfølge deg med hele den egyptiske hæren — med vogner og hester — og hele hopen av det egyptiske folket.

Jeg sto mellom deg, egypterne og israelittene. Vi reddet israelittene fra hans makt og fra folkets makt. Herren førte dem ut gjennom havets midte som om på tørt land.

Alle folket som han førte ut for å forfølge israelittene, kastet Herren vår Gud i havet — til avgrunnens dyp — i stedet for israelittene, akkurat som egypterne hadde kastet sine sønner i elven. Han straffet én million. 1000 sterke og modige menn gikk til grunne for ett enkelt spedbarn av ditt folk som de hadde kastet i elven.

På den fjortende, femtende, sekstende, syttende og attende dagen, var prinsen av Mastema bundet og låst inne bak israelittene, slik at han ikke kunne anklage dem.

På den nittende dagen slapp vi dem fri slik at de kunne hjelpe egypterne og forfølge israelittene.

Han gjorde deres besluttsomhet hard og gjorde dem sta. De ble hardnakket av Herren vår Gud slik at han kunne slå egypterne og kaste dem i havet.

På den fjortende dagen bandt vi ham, slik at han ikke kunne anklage israelittene, akkurat den dagen de ba om verktøy og klær fra egypterne — verktøy av sølv, gull og bronse; for at de kunne hente ut fra egypterne som hevn for all den tvangen de led.

Vi førte ikke israelittene ut av Egypt uten noe.