Og Abraham var gammel, velstående i alder; og Herren hadde velsignet Abraham i alt.

Og Abraham sa til sin eldste tjener i huset, som hadde ansvar for alt, Legg, jeg ber deg, hånden din under låret mitt.

Og jeg vil at du sverger ved Herren, Gud i himmelen og Gud på jorden, at du ikke tar en kvinne til min sønn blant dem jeg bor.

Men du skal gå til mitt land, og til familien min, og ta en kvinne til min sønn Isak.

Og tjeneren sa til ham, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg hit: Må jeg så ta din sønn tilbake dit?

Og Abraham sa til ham, Pass på at du ikke bringer min sønn tilbake dit.

Herren, Gud i himmelen, som førte meg bort fra min fars hus og fra mitt folk, som snakket til meg og svor til meg: Jeg vil gi dette landet til din etterkommer. Han skal sende sin engel foran deg, så du kan ta en kvinne til min sønn derfra.

Og dersom kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra min ed: men ikke bring min sønn dit tilbake.

Og tjeneren la hånden sin under låret på Abraham, sin herre, og sverget til ham om denne saken.

Og tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler, og dro av sted; for alle hans herres eiendeler var i hans hender: og han reiste og dro til Mesopotamia, til byen Nahor.

Og han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en brønn med vann om kvelden, når kvinnene vanligvis kommer ut for å hente vann.

Og han sa, O Herre, min herres Gud Abraham, jeg ber deg, gi meg lykke i dag og vis nåde mot min herre Abraham.

Se, jeg står her ved brønnen med vann; og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann:

Og la det bli slik at jenten som jeg ber, Senk din krukke så jeg kan drikke; og hun skal si, Drikk, og jeg vil også la kamelene dine drikke. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak; med dette vil jeg vite at du har vist nåde mot min herre.

Og det skjedde at før han hadde sluttet å tale, se, Rebekka kom ut, som var født av Betuel, sønnen til Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.

Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.

Og tjeneren løp for å møte henne og sa, La meg få litt vann fra din krukke.

Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.

Og da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun, Jeg vil også hente vann til kamelene dine, inntil de er mette.

Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.

Og mannen undret seg over henne og stilte seg stille for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket.

Og det skjedde, da kamelene hadde drukket, at mannen tok en gyllen ørering og to gullarmbånd til henne.

Og han sa, Hvem datter er du? Si meg, jeg ber deg: finnes det plass i huset til din far for oss å overnatte?

Og hun sa til ham, Jeg er datteren til Betuel, sønnen til Milka, som hun fikk med Nahor.

Hun sa videre til ham, Vi har både halm og fôr i massevis, og rom til å overnatte.

Og mannen bøyde hodet, og tilba Herren.

Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.

Og jenten løp og fortalte dem i morens hus disse tingene.

Og Rebekka hadde en bror, og hans navn var Laban: Laban løp ut til mannen ved brønnen.

Og det skjedde, da han så øreringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte ordene til Rebekka, hans søster, som sa, Slik sa mannen til meg; så kom han til mannen; og, se, han sto ved kamelene ved brønnen.

Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass for kamelene.

Og mannen kom inn i huset: og han la av kamelen, og ga halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og mennenes føtter som var med ham.

Og det var lagt mat foran ham for å spise: men han sa, Jeg vil ikke spise, inntil jeg har fått fortalt mitt ærend. Og han sa, Tal videre.

Og han sa, Jeg er Abrahams tjener.

Og Herren har velsignet min herre veldig; og han er blitt stor: og han har gitt ham flokker, og storfe, og sølv, og gull, og tjenere, og tjenestepiker, og kameler, og esler.

Og Sara, min herres kone, fødte en sønn til min herre da hun var gammel: og til ham har han gitt alt hva han har.

Og min herre fikk meg til å sverge og sa, Du skal ikke ta en kvinne til min sønn av døtrene til kanaanéerne, i det landet jeg bor:

Men du skal gå til min fars hus, og til min slekt, og ta en kvinne til min sønn.

Og jeg sa til min herre, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.

Og han sa til meg, Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket; og du skal ta en kvinne til min sønn fra min slekt, og fra min fars hus:

Da skal du være fri fra denne min ed, når du kommer til min slekt; og hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.

Og jeg kom i dag til brønnen, og sa, O Herre, min herres Gud Abraham, hvis du vil gjøre min vei vellykket som jeg går:

Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;

Og hun svarer meg, både drikk du, og jeg vil også hente vann til kamelene dine: la den samme være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.

Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.

Og hun skyndte seg, og senket krukken fra skulderen og sa, Drikk, og jeg vil gi dine kameler også å drikke: så jeg drakk, og hun begynte også å la kamelene drikke.

Og jeg spurte henne, Hvem datter er du? Hun sa, Jeg er datteren til Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham: og jeg satte øreringen på nesen hennes, og armringene på hendene hennes.

Og jeg bøyde hodet mitt og tilba Herren, og velsignet Herren, min herres Gud Abraham, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta min herres brors datter til hans sønn.

Og hvis dere vil vise nåde og sannhet mot min herre, fortell meg; og hvis ikke, fortell meg; så jeg kan vende til høyre eller til venstre.

Da svarte Laban og Betuel og sa, Saken kommer fra Herren: vi kan ikke si deg noe dårlig eller godt.

Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass til kamelene.

Og det skjedde, da Abrahams tjener hørte deres ord, tilba han Herren, og bøyde seg mot jorden.

Og tjeneren brakte frem smykker av sølv, og smykker av gull, og klær, og ga dem til Rebekka: han ga også til hennes bror og til hennes mor dyrebare ting.

Og de spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de ble over natten; og de stod opp om morgenen, og han sa, Send meg avsted til min herre.

Og hennes bror og mor sa, La jenten bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.

Og de svarte, Hinder meg ikke; for Herren har fått min vei til å lykkes; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.

Og de sa, Vi vil kalle jenten og spørre henne.

Og de kalt på Rebekka og sa til henne, Vil du gå med denne mannen? Og hun sa, Jeg vil gå.

Og de sendte av gårde Rebekka, deres søster, og hennes amme, og Abrahams tjener, og hans menn.

Og de velsignet Rebekka og sa til henne, Du er vår søster, bli mor til tusen millioner, og la din avkom eie porten til dem som hater dem.

Og Rebekka sto opp, og jentene hennes, og de red på kamelene og fulgte mannen: og tjeneren tok Rebekka med seg.

Og Isak kom fra veien til brønnen Lahairoi; for han bodde i Sørlandet.

Og Isak gikk ut for å tenke i marken ved kveldningen: og han løftet opp øynene, og så, og, se, kamelene kom.

Og Rebekka løftet opp øynene, og da hun så Isak, spratt hun av kamelen.

For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.

Og tjeneren fortalte Isak alt hva han hadde gjort.

Og Isak førte henne inn i sin mors telt Sara, og tok Rebekka, og hun ble hans kone; og han elsket henne: Isak fikk trøst etter sin mors død.