Og det skjedde etter dette at Jakob sa: Jeg vil dra for å se min sønn i Egypt og deretter komme tilbake til Kanaan, det landet Gud har talt om til Abraham, for jeg kan ikke forlate mitt hjemland.

Se, Herrens ord kom til ham og sa: Dra til Egypt med hele din husstand og bli der. Vær ikke redd for å reise dit, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.

Og Jakob sa til seg selv: Jeg vil dra for å se min sønn og finne ut om troen på Gud fortsatt lever i hans hjerte blant innbyggerne i Egypt.

Og Herren sa til Jakob: Frykt ikke for din sønn Josef, for han er fortsatt trofast mot meg; han vil ære deg. Jakob gledet seg stort over sin sønn.

På den tiden ga Jakob sine sønner og hele sin husstand ordre om å dra til Egypt, slik Herren hadde befalt. Jakob reiste seg med sine sønner og hele sin husstand, og de dro fra Kanaan, fra Beersheba, med glede i hjertet, og de gikk inn i Egypt.

Og da de nærmet seg Egypt, sendte Jakob Juda foran seg til Josef for å fortelle ham hvordan det sto til der. Juda gjorde som sin far hadde sagt; han skyndte seg og kom til Josef, og de fikk tildelt et sted i landet Goshen for hele sin husstand.

Og Josef spannet for vognen, samlet sine mektige menn, sine tjenere og offiserer i Egypt for å møte sin far Jakob. Josefs ordre ble proklamert i Egypt, og det ble sagt: Alle som ikke kommer for å møte Jakob, skal dø.

Og den påfølgende dagen dro Josef ut med hele Egypt, en stor og mektig hær, alle iført fine klær av lin og purpur, prydet med gull og sølv.

Og de dro alle for å møte Jakob med musikk, trommer og tamburiner, mens de strødde myrra og aloes langs veien. Jorden rystet av deres jubel.

Og alle kvinnene i Egypt sto på takene og veggene for å møte Jakob, og på Josefs hode var Faraos krone, som Farao hadde sendt ham for å bære ved møtet med sin far.

Og da Josef kom nær sin far, gikk han ut av vognen og gikk mot sin far. Da alle Egyptens offiserer og deres adelsmenn så at Josef gikk til fots mot sin far, steg de også ut av vognene og fulgte til fots mot Jakob.

Og da Jakob nærmet seg leiren til Josef, så han leiren som kom mot ham med Josef, og synet fylte ham med beundring.

Og Jakob sa til Juda: Hvem er mannen jeg ser i Egypts leir, kledd i kongelige klær med en krone på hodet, som har steget ut av sin vogn og kommer mot oss? Juda svarte sin far: Det er din sønn Josef, kongen; og Jakob gledet seg over å se sin sønns storhet.

Og Josef nærmet seg sin far, bøyde seg for ham, og alle mennene i leiren bøyde seg mot jorden sammen med ham foran Jakob.

Og se, Jakob løp og skyndte seg til sin sønn Josef, omfavnet ham og kysset ham. De gråt, og Josef omfavnet sin far og kysset ham, og de gråt sammen. Hele Egyptens folk gråt med dem.

Og Jakob sa til Josef: Nå kan jeg dø med glede etter å ha sett ditt ansikt og at du lever og er æret.

Og Jakobs sønner, deres hustruer og barn og tjenere, og hele Jakobs husstand gråt sterkt med Josef, og de kysset ham og gråt stort med ham.

Og Josef og hele sitt folk reiste deretter tilbake til Egypt, og Jakob og hans sønner kom med Josef til Egypt, og Josef plasserte dem i det beste området av landet, i Goshen.

Og Josef sa til sin far og sine brødre: Jeg vil gå opp og snakke med Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus og alt som tilhører dem, har kommet til meg, og de er i landet Goshen.

Og Josef talte til Farao og sa: Mine brødre og min fars hus har kommet til meg, og de er i landet Goshen.

Og Josef sa til Farao: Mine brødre og min fars hus har kommet til meg fra Kanaan for å bo i Egypt, for hungersnøden var hard mot dem.

Og Farao sa til Josef: Plasser din far og dine brødre i det beste området av landet, og gi dem det beste i landet.

Og Josef svarte: Se, jeg har plassert dem i landet Goshen, for de er gjetere, så de kan bli der for å mate flokkene sine, adskilt fra egypterne.

Og Farao sa til Josef: Gjør med dine brødre alt det de ber deg om; og Jakobs sønner bøyde seg for Farao, og de gikk ut fra ham i fred. Senere førte Josef sin far inn for Farao.

Og Jakob kom og bøyde seg for Farao, og Jakob velsignet Farao og gikk deretter ut; og Jakob og alle hans sønner, sammen med hele hans husstand, bodde i landet Goshen.

I det andre året, det vil si i det hundre og trettiende året av Jakobs liv, forsørget Josef sin far, sine brødre og hele sin fars husstand med brød etter behov, gjennom hele hungersnøden; de manglet ingenting.

Og Josef ga dem den beste delen av landet; det beste av Egypt hadde de gjennom hele Josefs dager; og Josef ga dem også, og hele sin fars husstand, klær år etter år; og Jakobs sønner bodde trygt i Egypt i hele sin brors tid.

Og Jakob spiste alltid ved Josefs bord; Jakob og hans sønner forlot ikke Josefs bord dag eller natt, bortsett fra hva Jakobs barn spiste hjemme.

Og hele Egypt spiste brød under hungersnøden fra Josefs hus, for alle egyptere solgte alt de eide på grunn av hungersnøden.

Og Josef kjøpte opp alle landene og markene i Egypt for brød på vegne av Farao, og han sørget for at hele Egypt hadde brød gjennom hele hungersnøden.

Og Josef tok alt det gullet og sølvet som kom i hans hånd, omtrent sytti to talenter, sammen med onyksstenene og bdellium i stor mengde. Josef skjulte dem på fire steder: han skjulte en del i ørkenen nær Rødehavet, en del ved elven Perath, og de to andre delene skjulte han i ørkenen overfor Persias og Medias ødemark.

Og han tok en del av det gullet og sølvet som var blitt til overs, og ga det til alle sine brødre, til hele sin fars husstand og til alle kvinnene i sin fars husstand. Resten brakte han til Faraos hus, omtrent tjue talenter av gull og sølv.

Og Josef ga alt det gullet og sølvet som var igjen, til Farao, og Farao plasserte det i skattekammeret. Hungersnøden opphørte deretter i landet.

Og Jakob og hans sønner bodde i Egypt i landet Goshen, og de tok eierskap av det, og de var fruktbare og tallrike der.

Og Jakob og hans sønner ble i Egypt, i landet Goshen, for å lære Guds veier og lov.

Og Jakob og hans sønner bodde i Egypt, i landet Goshen, og de tok eierskap i det, og de var fruktbare og mangfoldige i det.