Så sang Josva denne mektige sangen den dagen Herren ga amorittene i hans og Israels barns hender, og han sa i all Israels påsyn,

Du har gjort store og mektige gjerninger, Herre; hvem er som deg? Mine lepper skal prise ditt navn.

Du er min godhet og mitt fristed, mitt høye tårn; jeg vil synge en ny sang til deg; med takksigelse vil jeg synge til deg, du er den styrken som er min frelse.

Alle konger på jorden skal prise deg, verdens fyrster skal synge til deg, Israels barn skal glede seg over din frelse, de skal synge og prise din kraft.

Til deg, Herre, stolte vi; vi sa: Du er vår Gud, for du var vårt ly og sterke tårn mot våre fiender.

Vi ropte til deg og ble ikke skammet; vi stolte på deg og ble frelst. Da vi kalte på deg, hørte du stemmen vår. Du fridde sjelene våre fra sverdet og viste oss nåde; du gledet våre hjerter med styrken din.

Du gikk ut for vår frelse, med din sterke hånd fridde du ditt folk; du svarte oss fra din hellighets himmel, du frelste oss fra tusener av mennesker.

Solen og månen sto stille på himmelen da du sto i din vrede mot våre undertrykkere og befalte dommene dine over dem.

Alle jordens fyrster reiste seg, nasjonenes konger samlet seg; de ble ikke rørt av din nærhet og ønsket å kjempe mot deg.

Du reiste deg mot dem i din vrede og brakte ned straffen over dem; du ødela dem fullstendig.

Nasjoner ble ødelagt av din vrede; riker ble svekket på grunn av din harme; du såret konger på din vredes dag.

Du utøste din vrede over dem; du snudde deres synd mot dem og utslettet dem i deres ondskap.

De la en felle, og de falt i den; i nett som de hadde skjult, ble deres fot fanget.

Din hånd var klar mot alle fiendene dine, som sa: 'De tok landet med sitt sverd og bodde i byen med sin makt.' Du fylte ansiktene deres med skam, senket hornene deres i jorden, og skremte dem i din vrede.

Jorden rystet ved lyden av din storm over dem; du lot ikke sjelene deres slippe unna døden, og brakte deres liv ned til graven.

Du forfulgte dem med din storm og fortærte dem med din virvelvind; du omvendte regnet deres til hagl, så de falt i dype groper og ikke kunne reise seg.

Deres lik var som avfall kastet ut midt i gatene.

De ble utryddet i din vrede; du reddet ditt folk med din makt.

Derfor gleder våre hjerter seg i deg, og våre sjeler opphøyer din frelse.

Våre tunger skal forkynne din makt, vi vil synge og prise dine underfulle gjerninger.

For du frelste oss fra fiendene våre; du befridde oss fra dem som reiste seg mot oss; du ødela dem foran oss og tråkket dem under føttene våre.

Slik skal alle fiendene dine gå under, O Herre, og de onde skal bli som dritt som vinden feier bort; de elskede dine skal være som trær plantet ved vannet.

Så Josva og hele Israel med ham vendte tilbake til leiren i Gilgal, etter å ha slått alle kongene, så ingen rest var tilbake av dem.

Og de fem kongene flyktet alene til fots fra slaget og gjemte seg i en hule, og Josva lette etter dem på slagmarken, men fant dem ikke.

Og etterpå ble det fortalt til Josva: 'Kongene er funnet, og se, de gjemmer seg i en hule.'

Og Josva sa: 'Utpek menn til å passe på hulens inngang, så de ikke flykter;' og Israels barn gjorde slik.

Og Josva kalte hele Israel og sa til kampens offiserer: 'Legg føttene deres på nakken til disse kongene,' og Josva sa: 'Slik skal Herren gjøre med alle deres fiender.'

Og Josva befalte etterpå at de skulle drepe kongene og kaste dem inn i hulen, og legge store steiner ved hulens munn.

Og Josva dro etterpå med alt folket som var med ham den dagen til Makkeda, og han slo det med sverdets egg.

Og han ødela fullstendig sjelene og alt som tilhørte byen, og han gjorde med kongen og folket der som han hadde gjort med Jeriko.

Og han dro derfra til Libna, han kjempet mot den, og Herren overgav den i hans hånd. Josva tok den med sverdets egg, og alle sjelene der, og han gjorde med den og kongen der som han hadde gjort med Jeriko.

Og derfra drog han videre til Lakisj for å kjempe mot den, og Horam, kongen av Gaza, dro opp for å hjelpe mennene av Lakisj, og Josva slo ham og hans folk til det ikke var noen igjen for ham.

Og Josva tok Lakisj og alt folket der, og han gjorde med det som han hadde gjort med Libna.

Og Josva drog derfra til Eglon, og han tok også den, og han slo den og alt folket der med sverdets egg.

Og derfra drog han til Hebron og kjempet mot den, og tok den, og fullstendig ødela den; han vendte tilbake derfra med hele Israel til Debir og kjempet mot den og slo den med sverdets egg.

Og han utryddet hver sjel i den, han lot ingen bli tilbake, og han gjorde med den og kongen der som han hadde gjort med Jeriko.

Og Josva slo alle kongene av amorittene fra Kadesj-Barnea til Gaza, og han tok deres land på en gang, for Herren hadde kjempet for Israel.

Og Josva kom med hele Israel til leiren i Gilgal.

Når Jabin, kongen av Hasor, hørte om alt som Josva hadde gjort mot amorittene, sendte han bud til Jobab, kongen av Midian, til Laban, kongen av Simron, til Jephal, kongen av Akshaf, og til alle kongene av amorittene.

Kom raskt til oss og hjelp oss, så vi kan slå Israels barn, før de kommer over oss og gjør mot oss som de har gjort mot de andre kongene av amorittene.

Og alle disse kongene hørte på ordene til Jabin, kongen av Hasor, og de dro ut med alle sine leirer, sytten konger, og deres folk var så mange som sanden på havets strand, sammen med utallige hester og stridsvogner. De kom og slo leir sammen ved vannene av Merom, og de møttes for å kjempe mot Israel.

Og Herren sa til Josva: Frykt ikke for dem, for i morgen omkring denne tiden vil jeg overgi dem alle slaktet foran deg; du skal skjære senene over på deres hester og brenne stridsvognene deres med ild.

Og Josva kom plutselig over dem med alle krigsmennene, og slo dem, og de falt i deres hender, for Herren hadde overgitt dem i Israels barns hender.

Så forfulgte Israels barn alle disse kongene med deres leirer, og slo dem til det ikke var noen igjen av dem, og Josva gjorde med dem som Herren hadde talt til ham.

Og Josva vendte tilbake på den tiden til Hasor og slo den med sverdet; han ødela hver sjel i den og brente den med ild. Fra Hasor gikk Josva videre til Simron og slo den og fullstendig ødela.

Derfra gikk han videre til Akshaf og gjorde med den som han hadde gjort med Simron.

Han utryddet alle folket der, og han gjorde med Adullam som han hadde gjort med Akshaf og Simron.

Og han dro fra dem til alle byene til kongene som han hadde slått, og han utryddet alle de folket som var tilbake der.

Bare deres bytte og kveg tok Israels barn til seg som bytte, men hver menneskelig skapning slo de; de lot ikke en sjel leve.

Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Josva og hele Israel; de sviktet ikke i noe.

Så Josva og hele Israels barn slo hele Kanaans land som Herren hadde befalt dem; de slo alle sine konger, trettien konger, og Israels barn tok hele landet.

Foruten rikene til Sihon og Og som er på den andre siden av Jordan, av vilka Moses hadde slått mange byer, og Moses gav dem til Rubenittene, Gadittene og til halve Manasses stamme.

I fem år førte Josva krig mot disse kongene, og han gav deres byer til Israels barn. Landet ble fredelig etter kamper gjennom amorittenes og kana'anittenes byer.

I fem år førte Josva krig med disse kongene, og han gav deres byer til Israels barn, og landet ble fredelig fra kamper gjennom amorittenes og kana'anittenes byer.