På den tiden, i det femte året etter at Israels barn hadde krysset Jordan, etter at de hadde fått hvile fra kampen med kanaanittene, brøt det ut alvorlige slag mellom Edom og Kittims barn, og Kittims barn kjempet mot Edom.

Og Abianus, kongen av Kittim, dro ut dette året, det vil si i det trettiførste året av sitt styre, med en stor styrke av mektige menn fra Kittim, og han dro til Se’ir for å kjempe i kampen mot Esaus barn.

Og Hadad, kongen av Edom, hørte om hans ankomst, og han dro ut for å møte ham med sterke tropper, og deltok i kampen mot ham på Edoms felt.

Og Kittim seiret over Esau, og Kittims barn drepte tjue to tusen menn av Esau, og alle Esau’s barn flyktet foran dem.

Og barna av Kittim forfulgte dem, og de nådde Hadad, kongen av Edom, som flyktet foran dem, og de fanget ham levende, og brakte ham til Abianus, kongen av Kittim.

Og Abianus beordret at han skulle bli drept, og Hadad, kongen av Edom, ble drept i det førtie året av sitt styre.

Og barna av Kittim fortsatte å forfølge Edom, og de slo dem med stort blodbad, og Edom ble underlagt barna av Kittim.

Og barna av Kittim regjerte over Edom, og Edom ble under Kittims barn og ble ett rike fra den dagen.

Fra den tiden kunne de ikke lenger heve hodene sine; og deres rike ble ett med barna av Kittim.

Og Abianus satte offiserer i Edom, og alle barna i Edom ble underlagt og betalte skatt til Abianus, som deretter dro tilbake til sitt eget land, Kittim.

Da han vendte tilbake, fornyet han sitt styre og bygde seg et stort og befestet palass til kongelig residens, og han regjerte trygt over barna til Kittim og over Edom.

I de dager, etter at Israels barn hadde drevet bort alle kanaanittene og amorittene, var Josva gammel og godt oppe i årene.

Og Herren sa til Josva: Du er gammel, det gjenstår fortsatt mye av landet å innta.

Del derfor nå dette landet til arv for de ni stammene og den halve stammen av Manasse. Og Josva reiste seg opp og gjorde som Herren hadde sagt til ham.

Og han delte hele landet til Israels stammer som arv etter inndelingene.

Men til stammen av Levi gav han ingen arv; Herrens offergaver er deres arv, slik Herren hadde sagt om dem ved Moses' hånd.

Og Josva ga Hebronfjellet til Kaleb, sønn av Jefunne, en del over sine brødre, som Herren hadde talt gjennom Moses.

Derfor ble Hebron en arv for Kaleb og hans barn til den dag i dag.

Og Josva delte hele landet i henhold til grensene deres, og Israels barn gav Josva, sønn av Nun, en arv blant dem.

Og Israels barn gav byer til levittene fra sin egen arv, og beitemarker for deres kveget, slik Herren hadde befalt Moses; slik gjorde Israels barn; de delte landet ved lodd, enten stort eller lite.

Og de gikk for å arve landet i henhold til grensene sine, og Israels barn gav Josva, sønn av Nun, en arv blant dem.

Ved Herrens ord gav de ham byen han ba om, Timnat-Serach i Efraimfjellene, og han bygde byen og bosatte seg der.

Dette er arven som Eleazer, presten, Josva, Nuns sønn, og overhodene for fedrenes stammer, utdelte til Israels barn ved loddkasting i Silo, for Herrens åsyn i døren til tabernaklet; og de avbrøt delingen av landet.

Og Herren gav landet til Israels barn, og de tok det i eie som Herren hadde sagt til dem, og som Herren hadde lovet deres fedre.

Og Herren gav til Israels barn hvile fra alle fiendene deres rundt dem, og ingen sto opp mot dem, og Herren overgav alle deres fiender i deres hender, og ikke en ting sviktet av alt det gode som Herren hadde sagt til Israels barn, ja, Herren oppfylte alt.

Og Josva kalte til alle Israels barn, han velsignet dem og befalte dem å tjene Herren; deretter sendte han dem hjem, og de dro hver til sin by og til sin arv.

Og Israels barn tjente Herren alle Josvas dager, og Herren gav dem hvile fra alt omkring dem, og de bodde trygt i byene sine.

Og det hendte i de dager at Abianus, Kittims konge, døde, i det 38. året av sitt styre, som også var det syvende året av hans styre over Edom; og de begravde ham i stedet han hadde bygd for seg selv, og Latinus regjerte i hans sted i 50 år.

Og i løpet av sin regjering førte han en hær, og han dro og kjempet mot innbyggerne i Britannia og Kernania, barna til Eliseus, Jafets sønn; han seiret over dem og gjorde dem til skattepliktige.

Og da han hørte at Edom hadde gjort opprør under Chittims hånd, dro Latinus til dem og beseiret dem, og underkastet dem, og satte dem under Kittims barn, og Edom ble ett rike med Kittims barn i alle dager.

Og i mange år var det ingen konge i Edom, og deres styre var med Kittims barn og deres konge.

Og det var i det 26. året etter at Israels barn hadde krysset Jordan, altså det 66. året etter at de hadde forlatt Egypt, at Josva ble gammel, godt oppe i årene, og var hundre og åtte år gammel i de dager.

Og Josva kalte til hele Israel, til deres eldste, deres dommere og offiserer, etter at Herren hadde gitt alle Israels barn hvile fra alle fiendene rundt, og Josva sa til Israels eldste og til deres dommere: "Se, jeg er gammel, fremskreden i år, og dere har sett hva Herren har gjort mot alle nasjonene som han har drevet bort foran dere, for det er Herren som har kjempet for dere."

Nå, derfor, styrk dere for å holde og gjøre alle Moses lovs ord, ikke vike fra den til høyre eller til venstre, og ikke komme blant de nasjoner som er igjen i landet; dere skal heller ikke nevne deres guders navn, men dere skal holde fast ved Herren deres Gud, som dere har gjort til denne dag.

Og Josva oppmuntret sterkt Israels barn til å tjene Herren alle sine dager.

Og alle Israels barn svarte: "Vi vil tjene Herren vår Gud alle våre dager, vi og våre barn, og våre etterkommere for evig."

Og Josva gjorde en pakt med folket den dagen, og han sendte Israels barn bort, og de dro hver mann til sin arvelodd og til sin by.

Og det var i de dager, da Israels barn bodde trygt i sine byer, at de begravde forfedrenes kister, som de hadde brakt opp fra Egypt, hver mann i sin barns arv; de tolv sønnene til Jakob ble begravd av Israels barn, hver mann i besittelsen av sine barn.

Og dette er navnene på byene der de begravde de tolv sønnene til Jakob, som Israels barn hadde brakt opp fra Egypt.

Og de begravde Ruben og Gad på denne siden av Jordan, i Romia, som Moses hadde gitt til deres barn.

Og Simeon og Levi ble begravd i byen Mauda, som han hadde gitt til Simeons barn, og forstedene til byen var for Levis barn.

Og Juda ble begravd i Benjamins by, motsatt Betlehem.

Og beina til Issakar og Sebulon ble gravlagt i Sidon, i delen som falt til deres barn.

Og Benjamin ble begravd i Jerusalems by, motsatt jebusitten, som ble gitt til Benjamins barn; Israels barn begravde sine fedre, hver mann i sin egen by.

Og beina til Josef ble begravd i Sikem, i delen av marken som Jakob hadde kjøpt av Hamor, og som ble til Josef som arv.

Og de begravde Benjamin i Jerusalem motsatt jebusitten, som ble gitt til Benjamins barn; Israels barn begravde sine fedre, hver mann i sin egen by.

Og etter to år døde Josva, Nuns sønn, hundre og ti år gammel, og tiden da Josva dømte Israel var tjueåtte år; Israel tjente Herren alle hans dager.

Og det siste som skjedde var at Josva, Nuns sønn, døde, hundre og ti år gammel, og tiden da Josva dømte Israel var tjueåtte år; og Israel tjente Herren alle hans dager.

Og Israels barn begravde Josva ved grensen av hans arv, i Timna-serah, som ble gitt ham på Efraims fjell.

Og Eleasar, Arons sønn, døde i de dager, og de begravde ham på en høyde som tilhørte Pinehas hans sønn, som ble gitt ham på Efraims fjell.