I det sjette året av denne uken i dette førtifjerde jubileet [2148], sendte Jakob sønnene sine for å gjete sauene — tjenerne hans var også med dem — til markene ved Sikem.

Syv amorittiske konger samlet seg mot dem for å drepe dem fra sitt skjulested under trærne og for å ta dyrene deres som bytte.

Men Jakob, Levi, Juda og Josef forble hjemme hos faren Isak fordi han var bekymret, og de var ikke i stand til å forlate ham. Benjamin var den yngste, og derfor ble han hos ham.

Da kom kongene av Tafu, kongen av Ares, kongen av Seragan, kongen av Selo, kongen av Gaaz, kongen av Betoron, kongen av Maanisakir, og alle som bodde i skogen i Kanaansland.

Det ble meldt til Jakob: 'De amorittiske kongene har nettopp omsluttet dine sønner og har tatt flokkene deres med makt.'

Han forlot huset sitt — sammen med sine tre sønner og tjenere — og gikk imot dem med 6000 menn som hadde sverd.

Han drepte dem på markene ved Sikem, og forfulgte dem som flyktet. Med sverd drepte han Ares, Tafu, Saregan, Silo, Amanisakir og Gagaas.

og samlet inn flokkene sine. Han fikk makt over dem og påla dem å gi skatt i form av fem produkter fra landet deres. Han bygde Robel og Tamnatares.

og vendte trygt tilbake. Han gjorde fred med dem, og de ble hans tjenere til den dagen han og sønnene dro ned til Egypt.

I det syvende året av denne uken [2149] sendte han Josef fra huset sitt til Sikem for å sjekke hvordan brødrene hans hadde det. Han fant dem i Dothans land.

De opptrådte svikefullt og la en plan for å ta livet av ham, men etter å ha ombestemt seg, solgte de ham til en reisende gruppe ismaelitter. De førte ham ned til Egypt og solgte ham til Potifar, prestens tjenestemann og overkokk i byen Elew.

Jakobs sønner slaktet en bukk, dyppet Josefs klær i blodet, og sendte dem til faren Jakob den tiende dagen i den syvende måneden som bevis.

Han sørget hele natten, for de hadde brakt det til ham om kvelden. I sin sterke sorg over Josef sa han at et villdyr hadde spist ham.

Hans sønner og datter forsøkte å trøste ham, men han var utrøstelig over sønnens tap.

Den dagen hørte Bilhah at Josef var død. Mens hun sørget over ham, døde hun også. Hun hadde bodd i Qafratefa. Datteren hans, Dina, døde også etter Josefs bortgang.

De gravla Bilhah rett over Rachels grav, og de gravla også hans datter Dina der.

Han sørget over Josef i et helt år og ble ikke trøstet, men sa: 'Kanskje jeg vil gå ned til graven i sorg over min sønn.'

Av denne grunn er det fastsatt at israelittene skal sørge på den tiende dagen i den syvende måneden — dagen da nyheten om Josefs død nådde faren Jakob — for å gjøre soning for sine synder med en kje — på den tiende dagen i den syvende måneden, én gang i året.

Denne dagen er blitt fastsatt slik at de kan sørge over sine synder, alle sine overtredelser og feil; slik at de kan rense seg på denne dagen, én gang i året.

Etter at Josef var død, tok Jakobs sønner seg koner. Navnene på konene deres var: Oda for Ruben, Adebaa, kanaaneeren, for Simon, Melka, en av Arams døtre, for Levi, Betasuel, kanaaneeren, for Juda, Hezaqa for Isakar, [Neeman] for Sebulon, Egla for Dan, Rasu'u fra Mesopotamia for Naftali, Maka for Gad, Iyona for Asher, Asenat, egypteren, for Josef, og Iyaska for Benjamin.

Simeon giftet seg med en annen kvinne fra Mesopotamia, som brødrene hans.