Jakob dro og bodde sør for Eder-tårnet i Efrata, et sted med stor betydning. Han reiste til sin far Isak — sammen med sin kone Lea — den første dagen i den tiende måneden.

Da Ruben så Bilha, Rachels tjenestepike — sin fars konkubine — bade på et privat sted, ble han betatt av henne.

Om natten skjulte han seg. Han gikk inn i Bilhas hus om natten og fant henne liggende alene i sengen sin og sovende i teltet sitt.

Etter at han hadde ligget med henne, våknet hun og så at Ruben lå med henne i sengen. Hun avdekket kanten av klærne sine, grep tak i ham, ropte, og skjønte at det var Ruben.

Hun opplevde dyp skam over det som hadde skjedd. Da hun slapp taket rundt ham, løp han vekk.

Hun var dypt heartbroken over det som hadde skjedd og fortalte det til ingen.

Da Jakob kom for å lete etter henne, sa hun til ham: 'Jeg kan ikke være ren for deg, fordi jeg føler meg uren etter det som skjedde, siden Ruben vanæret meg og lå med meg om natten. Jeg sov og oppdaget ikke noe før han avdekket kanten av klærne mine og lå med meg.'

Jakob ble svært sint på Ruben fordi han hadde ligget med Bilha, fordi han hadde brutt sin fars hemmelighet.

Jakob nærmet seg henne ikke igjen fordi Ruben hadde vanæret henne.

Av denne grunn står det skrevet på himmelens tavler at en mann ikke skal ligge med sin fars kone og ikke avdekke sin fars nakne kropp, fordi det er urent. De skal dø sammen — mannen som ligger med sin fars kone og kvinnen også — fordi de har gjort noe urent på jorden.

Det skal ikke finnes noe urent foran vår Gud blant folket som han har valgt som sin eiendom.

Igjen står det skrevet: 'La den som ligger med sin fars kone være forbannet fordi han har avdekket sin fars skam.' Alle Herrens hellige sa: 'Amen, amen.'

Nå du, Moses, beordrer Israelsfolket å følge dette budet fordi det er en dødsstraff og det er en uren handling. Det vil ikke finnes noen mulighet for forsoning for mannen som har gjort dette; han skal dø, bli drept, steines og utryddes fra Guds folk.

For enhver mann som gjør dette i Israel, skal ikke få leve mer enn en dag på jorden fordi han er avskyelig og uren.

De skal ikke si: 'Ruben ble gitt lov til å leve og fikk tilgivelse etter at han hadde ligget med sin fars konkubine mens hun hadde en mann, og hennes mann — hans far Jakob — var i live.'

For loven, straffen, og rettsmiddelet var ikke klart for alle, men kun i din tid som en lov for den spesifikke tiden.

Det finnes ingen tid da denne loven vil ta slutt, og det finnes ingen tilgivelse for den heller; snarere skal begge utryddes blant folket. Den dagen de har gjort dette, skal de drepes.

Nå du, Moses, skriv for Israel slik at de holder det og ikke handler på denne måten og ikke forviller seg inn i en dødsstraff, fordi Herren vår Gud, som er upartisk og ikke tar imot bestikkelser, er dommeren.

Fortell dem disse ordene fra pakten slik at de kan lytte, vokte seg, være forsiktige med dem, og ikke bli ødelagt eller utryddet fra jorden. For alle som gjør dette på jorden overfor Herren er urene, avskyelige, plettete og forurensede.

Ingen synd er større enn den seksuelle urenheten som de begår på jorden fordi Israel er et hellig folk for Herren deres Gud. Det er nasjonen han besitter; det er en prestelig nasjon; det er et prestelig kongerike; det er det han eier. Slik urenhet skal ikke sees blant det hellige folk.

I det tredje året av den sjette uken [2145] dro Jakob og alle sine sønner og bosatte seg hos Abraham nær sin far Isak og mor Rebekka.

Dette er navnene på Jakobs sønner: Ruben, hans førstefødte; Simeon, Levi, Juda, Issakar, Sebulon, som var Leas sønner; Rachels sønner var Josef og Benjamin; Bilhas sønner var Dan og Naftali; og Silpas sønner var Gad og Asjer. Leas datter Dina var Jakobs eneste datter.

Da de kom, bøyde de seg for Isak og Rebekka. Da de så dem, velsignet de Jakob og alle hans barn. Isak var veldig glad for å ha sett barna til sin yngste sønn Jakob, og han velsignet dem.