Etter disse tingene gikk Jesus over sjøen i Galilea, som er Tiberiassjøen.

Og en stor mengde fulgte ham, fordi de så hans mirakler som han utførte på dem som var syke.

Og Jesus gikk opp i et fjell, og der satte han seg med disiplene sine.

Og påskehøytiden, jødenes fest, var nær.

Da Jesus løftet opp sine øyne og så en stor mengde komme til ham, sa han til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan spise?"

Og dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.

Filip svarte ham: "To hundre denarer med brød er ikke tilstrekkelig for dem, slik at hver av dem kan få litt."

En av disiplene hans, Andreas, Simon Peters bror, sa til ham:

"Det er her en gutt som har fem byggbrød og to små fisker; men hva er det blant så mange?"

Og Jesus sa: "La mennene sette seg ned." Nå var det mye gress på stedet. Så satte mennene seg ned, i antall omkring fem tusen.

Og Jesus tok brødene, og da han hadde takket, delte han dem ut til disiplene, og disiplene til dem som hadde satt seg ned; og likeså av fiskene etter hvor mye de ønsket.

Da de var mette, sa han til disiplene sine: "Samle sammen de resterende bitene, så ingenting går tapt."

Så samlet de sammen og fyllte tolv kurver med rester fra de fem byggbrødene som ble til overs etter dem som hadde spist.

Da menneskene så det miraklet som Jesus gjorde, sa de: "Dette er virkelig profeten som kommer til verden."

Da Jesus merket at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake til fjellet, han alene.

Da kvelden kom, gikk disiplene hans ned til sjøen.

Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.

Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.

Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."

Da ville de gjerne ta ham inn i båten, og straks ble båten ved land dit de skulle.

Neste dag, da folket som sto på den andre siden av sjøen så at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den ene som disiplene hans hadde gått om bord i, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med disiplene, men at disiplene var dratt bort alene,

kom det andre båter fra Tiberias nær til stedet hvor de hadde spist brød, etter at Herren hadde takket.

Da folket derfor så at Jesus ikke var der, heller ikke disiplene hans, gikk de også om bord i båtene og dro til Kapernaum for å søke etter Jesus.

Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: "Rabbi, når kom du hit?"

Jesus svarte dem og sa: "Sannlig, sannlig, jeg sier dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så mirakler, men fordi dere spiste av brødene og ble mette."

Arbeid ikke for den maten som forgår, men for den maten som blir til evig liv, som Menneskesønnen skal gi dere; for ham har Gud Faderen beseglet.

Så sa de til ham: "Hva skal vi gjøre for å gjøre Guds verk?"

Jesus svarte og sa til dem: "Dette er Guds verk, at dere tror på ham som han har sendt."

De sa derfor til ham: "Hvilket tegn viser du da, så vi kan se og tro deg? Hva gjør du?"

Våre fedre spiste manna i ørkenen; som det er skrevet: "Han ga dem brød fra himmelen å spise."

Da sa Jesus til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brød fra himmelen; men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen."

For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir liv til verden.

Da sa de til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet."

Og Jesus sa til dem: "Jeg er livets brød; den som kommer til meg, skal aldri hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste."

Men jeg sa til dere, at dere også har sett meg og ikke tror.

Alt som Faderen gir meg, skal komme til meg; og den som kommer til meg, vil jeg på ingen måte støte bort.

For jeg kom ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men viljen til ham som sendte meg.

Og dette er Faderens vilje som har sendt meg, at av alt som han har gitt meg, skal jeg ikke tape noe, men skal oppreise det på den siste dag.

Og dette er viljen til ham som sendte meg, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

Da mumlet jødene mot ham, fordi han sa: "Jeg er brødet som kom ned fra himmelen."

Og de sa: "Er ikke dette Jesus, sønnen av Josef, hvis far og mor vi kjenner? Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen?"

Jesus svarte og sa til dem: "Murmurer ikke blant dere selv."

Ingen kan komme til meg, unntatt Faderen som har sendt meg, trekker ham; og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

Det står skrevet i profetene: "Og de skal alle bli undervist av Gud." Hver den som har hørt og lært fra Faderen, kommer til meg.

Ikke at noen har sett Faderen, unntatt han som er fra Gud; han har sett Faderen.

Sannlig, sannlig, jeg sier dere: Den som tror på meg, har evig liv.

Jeg er det brødet som gir liv.

Deres fedre spiste manna i ørkenen, og er døde.

Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, så den som spiser av det, ikke skal dø.

Jeg er det levende brødet som kom ned fra himmelen. Hvis noen spiser av dette brødet, vil han leve for alltid; og brødet som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for livets skyld til verden.

Da strides jødene blant seg selv og sa: "Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise?"

Så sa Jesus til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere selv."

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.

For mitt kjøtt er virkelig mat, og mitt blod er virkelig drikke.

Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, bor i meg, og jeg i ham.

Som den levende Faderen har sendt meg, og jeg lever ved Faderen; så den som spiser meg, skal leve ved meg.

Dette er brødet som kom ned fra himmelen; ikke som deres fedre spiste manna og døde; den som spiser dette brødet, skal leve for alltid.

Disse ting sa han i synagogen da han underviste i Kapernaum.

Mange av disiplene hans, da de hørte dette, sa: "Dette er et hardt ord; hvem kan høre det?"

Da Jesus visste i seg selv at disiplene hans mumlet over dette, sa han til dem: "Offenderer dette dere?"

Hva da hvis dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit han var før?

Det er ånden som gir liv; kjødet gagner ingenting. De ord jeg taler til dere, er ånd, og de er liv.

Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de var som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.

Og han sa: "Derfor sa jeg til dere at ingen kan komme til meg, unntatt det er gitt ham av min Far."

Fra den tiden gikk mange av disiplene hans tilbake og gikk ikke lenger med ham.

Så sa Jesus til de tolv: "Vil også dere gå bort?"

Simon Peter svarte ham: "Herre, til hvem skal vi gå? Du har ord som gir evig liv."

Og vi tror og er sikre på at du er den Kristus, Guds Sønn.

Jesus svarte dem: "Har jeg ikke valgt dere tolv, og en av dere er en djevler?"

Han talte om Judas Iskariot, Simons sønn; for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.