Det skjedde etter dette at Esaus sønner gikk til krig mot Jakobs sønner, og de kjempet med Jakobs sønner i Hebron, mens Esau lå død og ikke var begravet.

Og kampen var hard mellom dem, og Esaus sønner ble slått tilbake av Jakobs sønner; Jakobs sønner drepte åtti menn av Esaus sønner, og ingen blant Jakobs sønner omkom. Josefs hånd seiret over alle Esaus folk, og han tok Zepho, sønnen til Elifas, sønnen til Esau, og femti av hans menn til fange. Han bandt dem med jernlenker og ga dem til sine tjenere for å føre dem til Egypt.

Da Jakobs sønner hadde fanget Zepho og hans menn, ble de gjenværende sterkt redde for livene sine på grunn av Esaus hus, for de fryktet å bli tatt til fange, og de flyktet, inkludert Eliphaz, Esaus sønn, sammen med Esaus kropp. De gikk på veien mot Seir.

Og de kom til Seirfjellet og begravde Esau der, men de hadde ikke tatt med hodet hans til Seir, for det ble begravet på stedet der kampen hadde vært i Hebron.

Da Esaus sønner hadde flyktet fra Jakobs sønner, forfulgte Jakobs sønner dem til Seirs grenser. De drepte ingen under forfølgelsen, for kroppen til Esau som de bar på, skapte forvirring, og de flyktet. Jakobs sønner vendte tilbake til stedet hvor brødrene deres var i Hebron, og de ble der til de hvilte fra slaget.

Og det skjedde på den tredje dagen at de samlet alle Seirs sønner horittene og alle østlandsfolk, en mengde folk som havets sand, og de dro ned til Egypt for å kjempe med Josef og hans brødre for å befri sine brødre.

Og Josef og alle Jakobssønnene hørte at Esaus sønner og østens barn hadde kommet over dem for å kjempe for å befri sine brødre.

Og Josef, hans brødre og de sterke mennene i Egypt dro ut og kjempet i byen Rameses, der de påførte Esaus sønner og østlandsfolket stor skade.

Og de drepte av dem seks hundre tusen menn, og de drepte blant dem alle de mektige mennene av Seirs sønner horittene; det var bare noen få av dem igjen, og de drepte også mange av østens barn og Esaus barn; og Elifas, Esaus sønn, og østens barn alle flyktet for Josef og hans brødre.

Og Josef og hans brødre forfulgte dem til de nådde Sukkot, og i Sukkot drepte de fortsatt tretti menn, og de andre unnslapp og flyktet hver til sin by.

Josef og hans brødre, sammen med de sterke mennene i Egypt, vendte tilbake fra kampen med glede og lettede hjerter, for de hadde overvunnet alle sine fiender.

Zepho, Elifas' sønn, og hans menn forble slaver i Egypt for Jakobs sønner, og deres plager økte.

Og når Esaus sønner og Seirs sønner vendte tilbake til sitt land, så Seirs sønner at de alle hadde falt i Jakobssønnenes og egypternes hender, på grunn av slaget mot Esaus sønner.

Og Seirs sønner sa til Esaus sønner: «Dere har sett, og derfor vet dere at denne leiren var på deres bekostning; ingen mektig mann eller dyktig kriger er igjen.»

Nå, gå ut av vårt land, reise til Kanaan, til deres forfedres bosted; hvordan skal deres barn arve våre barns eiendommer i fremtiden?

Og Esaus barn ville ikke lytte til Seirs barn, og Seirs barn vurderte å kjempe mot dem.

Og Esaus barn sendte i hemmelighet til Angeas, kongen av Afrika, den samme er Dinhabah, og sa,

Send oss noen av dine menn, så de kan komme til oss, og vi vil kjempe sammen med Seirs sønner horittene, for de har besluttet å kjempe mot oss for å drive oss bort fra landet.

Og Angeas, kongen av Dinhabah, gjorde så, for han var i de dager vennlig mot Esaus barn, og Angeas sendte fem hundre tapre infanterister til Esaus barn, og åtte hundre kavalerister.

Kom nå til oss og hjelp oss, så skal vi kjempe sammen mot dem. Vi vil drive dem fra landet og hevne våre brødre som døde for deres skyld i kampen mot Jakobssønnene.

Kom nå til oss og hjelp oss, så vil vi kjempe mot dem sammen, og vi vil drive dem fra landet og hevne oss for våre brødre som døde for deres skyld i kampen mot Jakobssønnene.

Og alle østlandsfolk lyttet til barna av Seir, og de kom til dem med omkring åtte hundre menn med trukne sverd. Barna av Esau kjempet mot barna av Seir på denne tiden i Paran-ørkenen.

Og barna av Seir seiret over Esaus sønner, og barna av Seir drepte den dagen om lag to hundre menn av folket til Angeas, kongen av Dinhabah.

Og på den andre dagen kom barna av Esau igjen for å kjempe en andre gang med barna av Seir, og slaget var hardt over barna av Esau denne andre gangen, og det plaget dem svært på grunn av barna av Seir.

Og da barna av Esau så at barna av Seir var mektigere enn de var, vendte noen menn av barna av Esau seg og hjalp barna av Seir, deres fiender.

Og enda falt av folket av barna av Esau i det andre slaget femtiåtte menn av folket for Angeas konge av Dinhabah.

Og på den tredje dagen hørte barna av Esau at noen av deres brødre hadde vendt seg fra dem for å kjempe mot dem i det andre slaget; og barna av Esau sørget da de hørte dette.

Og de sa: Hva skal vi gjøre med våre brødre som vendte seg fra oss for å hjelpe barna av Seir, våre fiender? og barna av Esau sendte igjen til Angeas konge av Dinhabah og sa:

Send oss derfor igjen andre menn slik at vi kan kjempe mot barna av Seir, for de har vært vanskeligere for oss to ganger nå.

Og Angeas sendte igjen til barna av Esau omkring seks hundre tapre menn, og de kom for å hjelpe barna av Esau.

Og innen ti dager kjempet barna av Esau igjen mot barna av Seir i Paran-ørkenen, og slaget var svært hardt mot barna av Seir, og barna av Esau seiret denne gangen over barna av Seir, og barna av Seir ble slått foran barna av Esau, og barna av Esau drepte av dem omkring to tusen menn.

Og alle krigerne blant barna av Seir falt i denne kampen, og de eneste som ble igjen i byene deres, var deres unge barn.

Og Midian og barna av øst tok til flukt fra slaget, og de forlot barna av Seir og flyktet da de så at slaget var hardt mot dem, og barna av Esau forfulgte alle barna av øst til de nådde deres land.

Og barna av Esau drepte enda av dem omkring to hundre og femti menn, og av folket av barna av Esau falt omtrent tretti menn i det slaget, men denne ondskapen kom over dem gjennom sine brødre som vendte seg fra dem for å hjelpe barna av Seir, og barna av Esau hørte igjen om sine brødres onde gjerninger, og de sørget igjen på grunn av dette.

Det skjedde etter slaget, da Esaus sønner vendte tilbake til Seir, at de slaktet dem som hadde blitt igjen hos Seirs barn. De drepte også konene og små barna deres; de etterlot ingen i live, unntatt femti unge gutter og jenter. De lot dem leve, guttene ble deres slaver, mens jentene ble deres koner.

Og Esaus barn bodde i Seir i stedet for Seirs barn, og de arvet deres land og tok det i besittelse.

Og Esaus barn tok alt som tilhørte Seirs barn i landet, også deres flokker, deres okser og deres eiendeler, alt som tilhørte Seirs barn, tok Esaus barn, og Esaus barn bodde i Seir i stedet for Seirs barn til denne dag, og de delte landet i inndelinger til Esaus fem sønner, etter deres familier.

Og det skjedde i de dager, at Esaus barn besluttet å krone en konge over seg i landet som de hadde tatt i eie. Og de sa til hverandre: Ikke så, for han skal herske over oss i vårt land, og vi skal være under hans råd og han skal bekjempe våre kamper, mot våre fiender, og de gjorde så.

Derfor sverget Esaus barn at de aldri ville velge en konge fra sine brødre, men en fra et fremmed land, og dette har de holdt fast ved til denne dag.

Derfor sverget Esaus sønner og sa: Fra den dag og fremover ville de ikke velge en konge fra deres brødre, men en fra et fremmed land til denne dag.

Og det var en mann der fra Angias, kongen av Dinhabahs folk; hans navn var Bela, sønn av Beor, som var en veldig tapper mann, vakker, tiltalende og vis i all visdom, en mann av fornuft og råd; og det var ingen blant Angias folk som var lik ham.

Og alle Esaus barn tok ham og salvet ham og de kronet ham til konge, og de bøyde seg for ham, og de sa til ham, Må kongen leve, må kongen leve.

Og de bredte ut lakenet, og de brakte ham hver mann øreringer av gull og sølv, ringer og armbånd, og de gjorde ham rik i sølv og gull, i onykssteiner og bedellium, og de laget ham en kongelig trone, og de plasserte en kongelig krone på hans hode, og de bygde et palass for ham, og han bodde der, og han ble konge over alle Esaus barn.

Og Angias folk tok sin leie for sin kamp fra Esaus barn, og de gikk og vendte tilbake på den tiden til deres herre i Dinhabah.

Og Bela regjerte over Esaus barn i tretti år, og Esaus barn bodde i landet i stedet for Seirs barn, og de bodde sikkert i deres sted til denne dag.