Og det skjedde etter disse tingene at alle rådgivere og eldste i Egypt samlet seg og kom foran kongen, og de bøyde seg til jorden og satte seg foran ham.

Og rådgiverne og de eldste i Egypt sa til kongen:

Se, Israels folk er mektigere enn oss, og du vet alt det de har gjort mot oss på veien tilbake fra kamp.

Og du har også sett hvor sterke de er. Denne styrken kommer fra deres fedre. Bare et fåtall har våget å kjempe mot et så tallrikt folk; ingen av dem har falt, og hvis de hadde vært flere, ville de ha utryddet oss helt.

Gi oss derfor råd om hva vi skal gjøre med dem, slik at vi kan utrydde dem gradvis, så de ikke blir for tallrike.

For hvis Israels barn vokser i landet, vil de utgjøre en alvorlig trussel for oss, og hvis krig bryter ut, vil de alliere seg med våre fiender og kjempe mot oss.

Kongen svarte de eldste i Egypt: Dette er planen vi har lagt mot Israel, og vi vil ikke avvike fra den.

Se, i landet er Pithom og Rameses, byer uten forsvar; dere må bygge og befeste dem.

Gå derfor og handle kløktig mot dem, og kunngjør i Egypt og i Goshen etter kongens ordre og si:

Alle menn i Egypt, Goshen, Pathros og blant alle innbyggere! Kongen har beordret oss å bygge Pithom og Rameses. De av dere som vil være med, skal få sin daglige lønn i henhold til kongens ordre. Gå frem, vær kloke, og kom sammen for å bygge disse byene.

Og mens dere bygger, skal det daglig gis en kunngjøring i hele Egypt på kongens befaling.

Og når noen av Israels barn kommer for å bygge med dere, skal dere gi dem deres daglige lønn for noen dager.

Etter at de har bygget med dere en tid, skal dere trekke dere tilbake én og én i hemmelighet, og deretter heve dere som deres slaveherrer og oppsynsmenn, og la dem bygge uten lønn. Hvis de nekter, må dere tvinge dem til å arbeide.

For hvis dere gjør dette, vil det være til vårt beste å styrke landet mot Israels barn. På grunn av det tunge arbeidet vil de svekkes, for dere vil daglig frata dem konene sine.

Og alle Egypts eldste hørte kongens råd, og rådet så godt ut for dem, så de handlet i samsvar med kongens ord.

Og alle tjenerne gikk bort fra kongen og utstedte en kunngjøring i hele Egypt, i Tachpanches og i Goshen, og i alle byene rundt Egypt, og sa:

Dere har sett hva Esaus barn og Ismaels barn gjorde mot oss, da de kom i krig mot oss og ønsket å ødelegge oss.

Derfor befalte kongen oss å styrke landet, å bygge byene Pithom og Rameses, og forsterke dem for eventuelle angrep.

Hvem av dere fra hele Egypt og fra Israels barn vil komme for å bygge med oss? Han skal få sin daglige lønn fra kongen, i henhold til hans befaling til oss.

Og når Egypt og alle Israels barn hørte alt som faraos tjenere hadde sagt, kom egypterne og Israels barn for å bygge med faraos tjenere, Pithom og Rameses, men ingen av Levis barn meldte seg for å bygge sammen med sine brødre.

Og alle faraos tjenere og hans fyrster kom først med list for å bygge sammen med hele Israel som dagarbeidere, og de ga Israel sin daglige lønn i begynnelsen.

Og faraos tjenere bygde sammen med hele Israel, og deltok i arbeidet med Israel i en måned.

Og ved slutten av måneden begynte alle faraos tjenere å trekke seg diskret tilbake fra Israels folk daglig.

Og Israel fortsatte arbeidet, mens de fikk sin daglige lønn, for noen av Egypts menn fortsatte å jobbe med Israel i den perioden.

Og etter ett år og fire måneder hadde alle egypterne trukket seg tilbake fra Israels barn, så de ble alene med arbeidet.

Og etter at alle egypterne hadde trukket seg tilbake fra Israels barn, vendte de tilbake og ble undertrykkere og oppsynsmenn over dem, og noen av dem sto over Israels barn som oppsynsmenn, for å motta fra dem alt de ga dem for lønnen for deres arbeid.

Og egypterne gjorde slik mot Israels barn dag etter dag, for å plage dem med hardt arbeid.

Og når noen av Israels menn nektet å arbeide fordi de ikke fikk noen lønn, ble de hardt undertrykt av oppkreverne med tunge slag.

Og når noen av Israels menn nektet å arbeide fordi lønnen ikke ble gitt, ble de undertrykt av oppkreverne med harde slag.

Alle Israels barn var redde for egypterne i denne saken, og de vendte tilbake for å arbeide uten betaling.

Og Israels barn bygde Pithom og Rameses, og de jobbet hardt i mange år, til Herren husket dem og førte dem ut av Egypt.

Men Levis barn ble ikke engasjert i arbeidet med sine brødre fra Israel, fra begynnelsen til dagen av deres utgang fra Egypt.

For alle Levis barn visste at egypterne hadde talt med bedrag til israelittene, derfor holdt Levis barn seg unna arbeidet med sine brødre.

Og egypterne rettet ikke oppmerksomheten mot å få Levis barn til å arbeide etter dette, siden de ikke hadde vært med sine brødre i begynnelsen, og derfor lot egypterne dem være i fred.

Og egypternes hender var hard mot Israels barn i arbeidet, og egypterne fikk Israels barn til å arbeide med hardhet.

Og egypterne gjorde livene til Israels barn bitre med hardt arbeid, i mørtel og murstein, og også med alt slags arbeid på markene.

Og Israels barn kalte Melol, kongen av Egypt, «Meror, kongen av Egypt», fordi i hans dager hadde egypterne gjort deres liv bitre med alt slags arbeid.

Og alt arbeidet som egypterne fikk Israels barn til å utføre, ble gjort med hardhet, og egypterne var bedrøvet over Israels barn.