Etter at Rakel hadde født Josef, dro Laban for å klippe sauene sine, ettersom de befant seg tre dagers reise unna.

Jakob så at Laban dro for å klippe sauene sine og kalte på Lea og Rakel. Han snakket ømt med dem slik at de ville bli med ham til Kanaans land.

For han fortalte dem om hvordan han hadde sett alt i en drøm og delte med dem hva han hadde fått vite om å vende tilbake til sin fars hus.

Jakob velsignet sin far Isaks Gud og sin bestefar Abrahams Gud. Han begynte å laste opp sine koner og sine barn og samlet alt sitt gods. Etter at han hadde krysset elven, nådde han landet Gilead. Men Jakob hadde skjult sin plan for Laban og hadde ikke fortalt ham noe.

I det syvende året av den fjerde uken, etter 2135 år, vendte Jakob tilbake til Gilead den tjueførste dagen i den første måneden. Laban forfulgte ham og fant Jakob på Gilead-fjellet den trettende dagen i den tredje måneden.

Men Herren tillot ikke at han skadet Jakob, for Han hadde vist seg for Laban i en drøm om natten, og Laban informerte Jakob om dette.

På den femtende dagen laget Jakob fest for Laban og alle som hadde kommet med ham. Den dagen sverget Jakob til Laban og Laban til Jakob at ingen av dem ville gjøre noe vondt mot den andre på Gilead-fjellet.

Der laget han en haug som et vitnesbyrd; derfor kalles stedet Vitnehaugen.

Men opprinnelig ble landet Gilead kalt Rafaems land fordi det var hjemmet til Rafaim. Rafaim var kjemper med høyder på ti alen, ni alen, åtte alen, og ned til syv alen.

Stedene hvor de bodde strakte seg fra Ammonittenes land til Hermonfjellet. Deres kongelige senter var Karnaim, Ashtarot, Edrei, Misur og Beon.

Herren ødela dem på grunn av deres ondskap, for de var svært onde. Amorittene, som var onde og syndige, bosatte seg i deres sted. I dag finns det ingen nasjon som kan sammenlignes med alle deres synder. De har ikke lenger levetid på jorden.

Jakob sendte Laban bort, og han dro til Mesopotamia, til de østlige områdene. Men Jakob vendte tilbake til landet Gilead.

Han krysset Jabbok den ellevte dagen i den niende måneden, og samme dag kom hans bror Esau til ham. De forsonte seg med hverandre. Deretter dro Esau til landet Seir, mens Jakob ble boende i telt.

I det første året av den femte uken av denne jubilee, etter 2136 år, krysset han Jordan. Han bosatte seg på den andre siden av Jordan og passet sauene sine fra Fahahat-sjøen til Bet Shan, Dothan, og Akrabbim-skogen.

Han sendte sin far Isak noe av alt han hadde; klær, mat, kjøtt, drikkevarer, melk, smør, ost og noen daddel fra dalen.

Også til sin mor Rebekka sendte han varer fire ganger i året – mellom årstidene, fra pløying til innhøsting, fra høst til regntid og fra vinter til vår – til Abrahams tårn.

For Isak hadde vendt tilbake fra eden ved brønnen, gått opp til sin far Abrahams tårn, og hatt sitt hjem borte fra sin sønn Esau.

For da Jakob dro til Mesopotamia, hadde Esau giftet seg med Mahalath, Ismaels datter. Han samlet alle sine fars floker og sine koner og dro opp til Seir-fjellet. Han etterlot sin far Isak alene ved eden ved brønnen.

Så Isak hadde gått opp fra eden ved brønnen og bosatt seg i sin far Abrahams tårn på Hebronfjellet.

Fra der sendte Jakob jevnlig alt han sendte til sin far og mor - alt de trengte. Da ville de velsigne Jakob med hele sitt hjerte og sjel.