Og Gud sa: La oss lage mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og Gud skapte mennesket i sitt eget bilde.

Og Gud formet mennesket av jorden og blåste livets ånd inn i neseborene hans, og mennesket ble en levende sjel med evne til å tale.

Og Herren sa: Det er ikke godt for mennesket å være alene; jeg vil lage en støtte for ham.

Og Herren lot en dyp søvn fall over Adam, og han sovnet. Så tok han et ribbein fra ham, bygde en kropp av det og brakte det til Adam; da Adam våknet fra søvnen, så han en kvinne stå foran seg.

Og han sa: Dette er bein av mine bein, og hun skal kalles kvinne, for hun er tatt ut av mannen; og Adam kalte henne Eva, for hun var mor til alle levende.

Og Gud velsignet dem og kalte deres navn Adam og Eva den dagen han skapte dem, og Herren Gud sa: Vær fruktbare og mangfoldige og fyll jorden.

Og Herren Gud tok Adam og hans hustru og plasserte dem i Edens hage for å stelle den; han befalte dem og sa: Fra hvert tre i hagen kan dere spise, men fra treet til kunnskap om godt og ondt skal dere ikke spise, for på den dagen dere spiser av det, skal dere visselig dø.

Og etter at Gud hadde velsignet dem og gitt dem sine befalinger, gikk han bort fra dem, og Adam og hans hustru bodde i hagen.

Og slangen, som Gud hadde skapt i Edens hage, kom til dem for å friste dem til å overtre Guds bud.

Og slangen fristet kvinnen til å spise fra treet til kunnskap om godt og ondt; hun lyttet til slangens stemme, overtrådte Guds ord, tok frukt fra treet, spiste det, og ga også til sin mann, som også spiste.

Og Adam og hans hustru overtrådte Guds bud, og Gud visste det, og hans vrede ble opptent mot dem;

Og Herren drev dem ut fra Edens hage for å dyrke jorden de var tatt fra, og de dro øst for Edens hage; Adam kjente sin hustru Eva, og hun fødte to sønner og tre døtre.

Og hun kalte den førstefødtes navn Kain og sa: Jeg har fått en mann fra Herren. Den andre kalte hun Abel, for hun sa: I tomhet kom vi inn i verden, og i tomhet skal vi bli tatt derfra.

Og guttene vokste opp og deres far ga dem eiendom i landet; Kain var en åkerbruker, og Abel en sauegjeter.

Og etter noen år bragte de et tilbud til Herren. Kain brakte av markens frukt, og Abel brakte av de førstefødte lammene fra flokken sin; Gud så med velvilje mot Abel og hans tilbud; men han ville ikke se til Kains gave.

Og til Kain og hans offer vendte Herren seg ikke, og han visste at Kain hadde brakt den dårligere frukten av marken foran Herren, og Kain ble misunnelig på sin bror Abel.

Og en tid etter gikk Kain og Abel ut på marken for å gjøre sitt arbeid; Kain pløyde sin mark, og Abel gjette sin flokk; flokken passerte den pløyde jorden til Kain, og det ergret Kain.

Og Kain nærmet seg sin bror Abel i sinne og sa til ham: Hva har jeg deg imot, at du fører flokken din inn i mitt område?

Og Abel svarte Kain og sa til ham: Hva er det mellom meg og deg, at du skal spise kjøttet fra min flokk og bruke deres ull?

Og nå, ta av ullen fra mine sauer som du har kledd deg med, og kompenser meg for frukten og kjøttet fra dem som du har spist; når dette er gjort, vil jeg gå fra ditt land som du har sagt.

Og Kain sa til sin bror Abel, Sannelig, hvis jeg dreper deg i dag, hvem vil kreve ditt blod fra meg?

Og Abel svarte Kain, og sa, Sannelig, Gud som har skapt oss på jorden, han vil hevne min sak, og han vil kreve mitt blod fra deg om du skulle drepe meg; Herren er dommer og rettsmegler, og han vil gi hver mann etter hans onde og den ugudelige etter den ugudelighet han måtte gjøre på jorden.

Og hvis du skulle drepe meg her, kjenner Gud dine hemmelige motiver, og vil dømme deg for det onde du hadde tenkt å gjøre mot meg denne dag.

Og da Kain hørte de ord som Abel hans bror hadde talt, ble Kains vrede opptent mot hans bror for å ha erklært dette.

Og Kain skyndte seg og reiste seg, og tok jernstykket av pløyeverktøyet sitt og slo sin bror med det, og han drepte ham. Kains bror Abels blod rant på jorden.

Og etter dette angret Kain på å ha drept sin bror. Han var dypt bedrøvet og gråt over ham, noe som plaget ham inderlig.

Og Kain reiste seg og gravde et hull i marken, hvor han la sin brors kropp, og han dekket det med jord.

Og Herren visste hva Kain hadde gjort mot sin bror, og Herren viste seg for Kain og sa til ham: Hvor er Abel, din bror?

Og Kain lot som ingenting og svarte: Jeg vet ikke. Skal jeg ta vare på min bror? Og Herren sa til ham: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.

For du har drept din bror og later som ingenting for meg, og trodde i ditt hjerte at jeg ikke så deg.

Men du gjorde dette og drepte din bror uten grunn, fordi han talte rettferdig til deg. Nå, derfor, vær forbannet fra jorden som åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.

Og det skal være slik at når du dyrker den, skal den ikke lenger gi deg sin styrke som før, for torner og tistler skal jorden produsere; du skal vandre og streife på jorden til du dør.

Og på den tiden gikk Kain ut fra Herrens nærvær, og han gikk vandrende i landet øst for Eden, sammen med sine etterkommere.

Og Kain kjente sin hustru, og hun unnfanget og fødte en sønn. Han kalte ham Enok og sa: På den tiden begynte Herren å gi ham hvile på jorden.

Og på den tiden begynte Kain å bygge en by; han kalte byen Enok, etter navnet på sin sønn, for Herren hadde gitt ham hvile på jorden.

Og Irad ble født til Enok, og Irad avlet Mehujael og Mehujael avlet Methusael.