På den tiden, etter Metusalahs død, sa Herren til Noah: Gå du med ditt hus inn i arken; se, jeg vil samle til deg alle jordens dyr, markens dyr og himmelens fugler, og de skal alle komme og omringe arken.

Og du skal gå og sette deg ved døråpningen på arken, og alle dyrene, skapningene og fuglene, skal samle seg og stille seg foran deg; de som bøyer seg for deg, skal du ta med videre til dine sønner, som skal føre dem inn i arken, og de som står foran deg skal du la bli igjen.

Og Herren ordnet det slik dagen etter, og dyr, skapninger og fugler kom i store mengder og omringet arken.

Og Noah gikk og satte seg ved døråpningen på arken, og av alt som bøyde seg for ham, førte han inn i arken, og de som stod foran ham lot han bli igjen på jorden.

Og en løvinne kom med sine to unger, en hann og en hunn, og de tre bøyde seg for Noah, men de to ungene angrep løvinnen, fikk henne til å flykte, og de ventet tilbake til sine plasser og bøyde seg for Noah.

Og løvinnen løp bort og sto blant løvene.

Og Noah så dette, og undret seg veldig, og han reiste seg og tok de to ungene, og førte dem inn i arken.

Og Noah førte inn i arken fra alle levende vesener som var på jorden, så det ikke var noen igjen som Noah ikke førte inn i arken.

To og to kom til Noah i arken, men av de rene dyrene, og rene fuglene, førte han syv par, som Gud hadde påbudt ham.

Og alle dyrene, skapningene og fuglene, var fortsatt der og omringet arken overalt, og regnet falt ikke før syv dager senere.

Og på den dagen lot Herren hele jorden riste, solen mørknet, grunnvollene til verden raste, jorden ble voldsomt beveget, lynet blusset, tordenen rullet, og alle kildene i jorden brøt ut, slik som innbyggerne aldri hadde sett før. Gud gjorde denne mektige handlingen for å skremme menneskenes sønner, så det ikke skulle være mer ondskap på jorden.

Men menneskene vendte seg fortsatt ikke bort fra sine onde veier; de økte Herrens vrede på denne tiden og vendte ikke engang sine hjerter mot alt dette.

Og ved slutten av syv dager, i det seks hundrede år av Noahs liv, kom vannet fra flommen over jorden.

Og alle de dype kildene ble brutt opp, himmelens vinduer ble åpnet, og regnet var over jorden i førti dager og netter.

Og Noah og hans husholdning, og alle de levende skapningene som var med ham, gikk inn i arken på grunn av vannet fra flommen, og Herren lukket ham inne.

Og alle menneskenes sønner som var igjen på jorden, ble utmattet av det onde på grunn av regnet, for vannet kom mer voldsomt over jorden, og dyrene og villdyrene omringet fortsatt arken.

Og menneskenes sønner samlet seg, omtrent syv hundre tusen menn og kvinner, og de kom til Noah ved arken.

Og de ropte til Noah, og sa: Åpne for oss så vi kan komme til deg i arken—og hvorfore skal vi dø?

Og Noah, med høy røst, svarte dem fra arken og sa: Har dere ikke alle gjort opprør mot Herren, og sagt at han ikke finnes? og derfor brakte Herren denne onde over dere, for å ødelegge og kutte dere av fra jordens overflate.

Er ikke dette det jeg talte til dere om for hundre og tjue år siden, og dere ville ikke høre på Herrens stemme, og nå ønsker dere å leve på jorden?

Og de sa til Noah: "Vi er klare til å vende om til Herren; åpne for oss så vi kan leve og ikke dø."

Og Noah svarte dem, og sa: "Nå ser dere sjelens nød, dere ønsker å vende tilbake til Herren; hvorfor vendte dere ikke om i løpet av de hundre og tjue årene som Herren ga dere som en bestemt periode?"

Men dere kommer nå til meg på grunn av sjelens nød; nå vil heller ikke Herren høre på dere, og han vil ikke lytte til dere på denne dagen, og dere vil ikke lykkes i det dere ønsker.

Og menneskenes sønner nærmet seg for å bryte inn i arken, for de kunne ikke tåle regnet.

Og Herren sendte alle dyrene og villdyrene som sto rundt arken. Og dyrene overmannet dem og drev dem bort fra det stedet, og hver mann gikk sin vei og de spredte seg igjen over jordens overflate.

Og regnet falt fortsatt ned på jorden, og det falt fyrti dager og fyrti netter, og vannene steg kraftig opp på jorden; og alt kjøtt som var på jorden eller i vannene døde, enten det var mennesker, dyr, villdyr, krypdyr eller luftens fugler, og det var bare Noah og de som var med ham i arken som ble igjen.

Og vannene økte og steg kraftig opp på jorden, og de løftet arken, og den ble løftet fra jorden.

Og arken fløt på vannets overflate og ble kastet rundt slik at alle de levende skapningene inni ble rullet rundt som potetmos i en kjele.

Og stor angst grep alle de levende skapningene som var i arken, og arken var nær ved å bli brutt.

Og stor angst grep alle de levende skapningene som var i arken; løvene brølte, oksene rautet, ulvene ulte, og hver skapning talte og klaget på sitt eget språk, slik at deres klager nådde langt. Noah og hans sønner gråt og klaget over sin nød; de var svært redde for at de hadde nådd dødens porter.

Og Noah ba til Herren og ropte til ham på grunn av dette og sa: "Å Herre hjelp oss, for vi har ingen styrke til å bære dette onde som omringer oss; for vannets bølger har lagt seg rundt oss, onde strømminger skremmer oss, og dødens snarer har omsluttet oss; svar oss, Å Herre, svar oss, lys opp ditt ansikt mot oss og vær nådig mot oss, frels oss og redde oss."

Og Herren hørte på Noahs stemme, og Herren husket ham.

Og en vind gikk over jorden, og vannene stilnet og arken hvilte.

Og dypets kilder og himmelens vinduer ble stoppet, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.

Og vannene minket de dagene, og arken hvilte på Ararat-fjellene.

Og Noah åpnet deretter arkens vinduer, og Noah ropte fortsatt til Herren på den tiden og han sa, Å Herre, du som dannet jorden og himlene og alt som er der, før våre sjeler ut fra dette fengslet, og fra fengselet der du har plassert oss, for jeg er meget sliten av sukk.

Og Herren hørte på Noahs stemme, og sa til ham, Når du har fullført et helt år skal du da gå ut.

Og ved årets vending, da et helt år var fullført for Noahs opphold i arken, var vannene tørket av jorden, og Noah tok av dekningen på arken.

På den tid, den syvogtyvende dagen i den andre måneden, var jorden tørr, men Noah og hans sønner, og de som var med ham, gikk ikke ut fra arken før Herren sa til dem.

Og dagen kom at Herren fortalte dem å gå ut, og de gikk alle ut fra arken.

Og de gikk og vendte tilbake hver til sin vei og til sitt sted, og Noah og hans sønner bodde i det landet som Gud hadde fortalt dem, og de tjente Herren alle sine dager, og Herren velsignet Noah og hans sønner da de gikk ut fra arken.

Og han sa til dem: Vær fruktbare og fyll hele jorden; bli sterke og øk rikelig på jorden og mangfoldiggjør dere der.