I den sjette uken, i det syvende året [1904], sa Abram til sin far Terah: 'Min far.' Terah svarte: 'Ja, min sønn.'

Han spurte: 'Hvilken hjelp kan vi få fra gudene du tilber?'

For de har ingen ånd; de er livløse og er en illusjon. Ikke tilbe dem.

Tilbe Gud i himmelen, som skaper regn og dugg, og gir liv til alt som lever; alt liv kommer fra hans ord og nærvær.

Hvorfor tilber du disse gudene? De er laget av mennesker og kan ikke hjelpe deg. De bringer skam over dem som lager dem, og forvirring for dem som tilber dem.

Han sa: 'Jeg vet også dette, min sønn. Hva skal jeg gjøre med folket som krever at jeg tilber dem?'

Hvis jeg forteller dem sannheten, vil de drepe meg, fordi de er så knyttet til avgudene sine. Vær forsiktig så de ikke tar livet av deg.

Da han fortalte dette til brødrene sine, ble de sinte, og han forble stille av frykt for dem.

I det førtiende jubilet, i den andre uken av det syvende året, giftet Abram seg med en kvinne ved navn Sarai, datter av sin far, og hun ble hans ektefelle.

Haran giftet seg i det tredje året av den tredje uken, og hun fødte ham en sønn som han kalte Lot i det syvende året av denne uken.

Hans bror Nahor giftet seg også, men dette var ett år etter Abram.

I det sekstiende året av Abrams liv, i den fjerde uke av det fjerde året [1936], reiste han seg om natten og brente ned tempelet til avgudene. Ingen visste hvem som var ansvarlig for denne handlingen.

De våknet om natten for å redde gudene sine fra flammene.

Haran løp inn i flammene for å redde dem, men flammene fikk tak i ham, og han døde i Ur i Kaldea, foran sin far Terah. De gravla ham i Ur i Kaldea.

Da reiste Terah fra Ur i Kaldea med sønnene sine for å dra til Kanaan, men først stoppet de i Haran. Denne reisen var begynnelsen på Guds løfte om det lovede landet, som skulle gis til dem.

I den sjette uken, i det femte året [1951], satt Abram om natten for å observere stjernene og ba Gud om veiledning for det kommende året.

En stemme kom til ham og sa: 'Alle tegn fra stjernene, månen og solen står under Herrens kontroll. Hvorfor skal jeg da undersøke dem?'

Hvis han ønsker, vil han sørge for regn når som helst; hvis han ikke ønsker det, vil han ikke la det falle. Alt er under hans kontroll.

Den natten ba han: 'Min Gud, du er den Høyeste! Du alene er min Gud. Du har skapt alt; alt som har vært og er, er resultatet av dine hender.'

Frels meg fra de onde åndene som påvirker menneskers tanker. La dem ikke lede meg bort fra å følge deg, min Gud. Etabler meg og mine etterkommere for alltid. Må vi ikke gå på avveie fra nå og til evigheten.

Da sa han: 'Skal jeg returnere til Ur i Kaldea, der de leter etter meg for å komme tilbake til dem? Eller skal jeg bli her? La veien som ligger rett foran deg lykkes for din tjener, så han ikke går seg vill i tankene sine, min Gud.'

Da kom Herrens ord til meg: 'Nå må du dra fra ditt land, ditt folk, og din fars hus til landet jeg vil vise deg. Jeg vil gjøre deg til et stort og folkerikt folk.'

Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du vil bli en velsignelse på jorden, og alle nasjoner på jorden vil bli velsignet gjennom deg.

Ikke vær redd. Jeg vil være din Gud, din sønn, ditt barnebarn, og for alle dine etterkommere. Fra nå av og til alle generasjoner på jorden er jeg din Gud, og jeg er med deg i denne pakt.

Da sa Herren Gud til meg: 'Åpne hans munn og ører slik at han kan høre og tale med tungen på det åpenbarte språket.' For fra den dagen av sammenbruddet hadde det forsvunnet fra menneskenes munn.

Jeg åpnet hans munn, ører og lepper, og begynte å snakke hebraisk med ham — på det språket som ble talt ved skapelsen.

Han tok farens bøker (skrevet på hebraisk) og begynte å studere dem. Han studerte dem mens jeg forklarte ham alt han ikke kunne forstå, gjennom de seks regnvåte månedene.

I det syvende året av den sjette uken, snakket han med sin far og fortalte ham at han ville dra fra Haran til Kanaan for å se på landet og deretter vende tilbake.

Må Herren være med deg og beskytte deg. Gå i fred. Må den evige Gud lede din vei; må intet ondt få makt over deg til å skade deg.

'Hvis du ser et vakkert sted som ser bra ut å bo i, kom og ta meg med,' sa han og la til: 'Ta Lot, sønnen til din bror Haran, med deg som din sønn. Må Herren være med deg i dette.'

La meg vente til du kommer tilbake i fred, så vil vi reise sammen med deg.