Verse 1
Herren ropte til ham: 'Abraham, Abraham!' Han svarte: 'Ja?'
Verse 2
Herren sa til ham: 'Ta din sønn, din kjæreste sønn som du elsker — Isak — og dra til et høyt land. Ofre ham på et av fjellene som jeg vil vise deg.'
Verse 3
Så sto Abraham tidlig opp om morgenen, lastet eselet sitt, og tok med seg to tjenere samt sin sønn Isak. Han hogde ved til brennofferet og dro til stedet som Gud hadde sagt. På den tredje dagen så han stedet i det fjerne.
Verse 4
Da de nådde en brønn med vann, sa han til tjenerne sine: 'Bli her med eselet mens gutten og jeg går videre. Etter at vi har tilbedt, vil vi komme tilbake til dere.'
Verse 5
Han tok veden til brennofferet og la den på skuldrene til sin sønn Isak. I hendene tok han ild og kniv. Sammen gikk de til det stedet.
Verse 6
Isak sa til sin far: 'Far.' Han svarte: 'Ja, min sønn?' Isak spurte: 'Her er ilden og kniven, og veden, men hvor er sauen til brennofferet, far?'
Verse 7
Han svarte: 'Herren vil selv sørge for sauen til brennofferet, min sønn.' Da de nærmet seg stedet på Herrens fjell,
Verse 8
bygde han et alter og la veden på alteret. Så bandt han sin sønn Isak, la ham på veden som var på alteret, og rakte ut hånden for å ta kniven for å ofre sin sønn Isak.
Verse 9
Da sto jeg foran ham og foran prinsen av Mastema. Herren sa: 'Si til ham at han ikke skal skade barnet og ikke gjøre ham noe, for jeg vet at han frykter Herren.'
Verse 10
Så ropte jeg til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Han ble forskrekket og svarte: 'Ja?'
Verse 11
Jeg sa til ham: 'Legg ikke hånd på barnet og gjør ham ikke noe, for nå vet jeg at du frykter Herren. Du har ikke nektet meg din førstefødte sønn.'
Verse 12
Fyrsten av Mastema ble skamfull. Da så Abraham opp og så en vær som satt fast med hornene. Abraham gikk og tok væren. Han ofret den i stedet for sin sønn.
Verse 13
Abraham kalte stedet 'Herren ser'. Derfor kalles det fortsatt 'Herren ser', for det ligger på Sion-fjellet.
Verse 14
Herren ropte igjen til Abraham fra himmelen, akkurat slik vi hadde vist oss for å tale til ham i Herrens navn.
Verse 15
Han sa: 'Jeg har sverget ved meg selv, sier Herren: fordi du har gjort dette og ikke spart din førstefødte sønn som du elsker, vil jeg velsigne deg og gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen og som sanden på havstrendene. Dine etterkommere skal innta fiendens byer.'
Verse 16
Alle nasjoner på jorden skal bli velsignet gjennom dine etterkommere, fordi du har adlydt min befaling. Jeg har gjort kjent for alle at du er trofast mot meg i alt jeg har sagt deg. Gå i fred.
Verse 17
Da gikk Abraham tilbake til tjenerne sine. De dro sammen til Beersheba. Abraham bodde ved brønnen.
Verse 18
Han feiret denne festivalen gledelig i syv dager hvert år. Han kalte den Herrens festival i samsvar med de syv dagene han dro og kom tilbake trygt.
Verse 19
Dette er slik det er forordnet og skrevet på de himmelske tavlene angående Israel og hans etterkommere: (de skal) feire denne festivalen i syv dager med glede.