I løpet av det første året i den første uken av den førtitoende jubilee [2010], vendte Abraham tilbake og bodde overfor Hebron — det vil si Kiriath Arba — i to uker med år.

I det første året av den tredje uken i jubileet [2024] ble Sarahs dager fullført, og hun døde i Hebron.

Da Abraham kom for å sørge over henne og begrave henne, ble han testet i sin tålmodighet, og han lot seg ikke forstyrre av det han sa.

For han snakket tålmodig med hetittene, slik at de ville gi ham et sted å begrave sin avdøde.

Herren ga ham en vennlig velkomst blant alle som så ham. Han ba høflig hetittene om landet med den doble hulen som lå rett overfor Mamre — det vil si Hebron — for en pris på 400 sølvpenger.

De tilbød seg å gi det til ham gratis, men han nektet å ta det uten å betale. I stedet betalte han hele prisen for stedet.

Alle årene i Sarahs liv var 127 — det vil si to jubileer, fire uker og ett år.

Dette var den tiende prøvelsen Abraham ble utsatt for, og han ble funnet trofast og tålmodig i ånd.

Han sa ingenting om løftet om landet som Herren hadde lovet å gi ham og hans etterkommere. Han ba om et sted der for å begrave sin døde, for han ble funnet trofast og ble oppført på de himmelske tavlene som Herrens venn.

I det fjerde året [2027] tok han en kvinne til sin sønn Isak. Hun het Rebekka, datteren til Betuel, sønnen til Abrahams bror Nahor, og søsteren til Laban.

Abraham giftet seg med en tredje kone som het Ketura — en av barna til hans husholdningstjenere — da Hagar døde før Sarah.

Hun fødte seks sønner til ham — Simran, Jokshan, Medai, Midian, Jisbak og Sjuah — i løpet av to uker med år.

I den sjette uken, i det andre året [2046], fødte Rebekka to sønner til Isak: Jakob og Esau. Jakob var perfekt og rettskaffen, mens Esau var en hard, grov og hårete mann.

Da guttene vokste opp, lærte Jakob å skrive, mens Esau ikke lærte det fordi han var en røff mann og jeger. Han lærte krigføring, og alt han gjorde var grovt.

Abraham elsket Jakob, men Isak elsket Esau.

Han sa til henne: 'Min datter, ta vare på min sønn Jakob, for han vil ta min plass på jorden og være en velsignelse blant menneskene og til ære for alle Sems etterkommere.

Han sa til henne: 'Min datter, ta vare på min sønn Jakob, fordi han vil ta min plass på jorden og være til velsignelse blant menneskene og til ære for alle Sems etterkommere.

For jeg vet at Herren vil velge ham som sitt eget folk, som vil være spesielle blant alle som er på jorden.

Min sønn Isak elsker nå Esau mer enn Jakob, men jeg ser at du rettmessig elsker Jakob.

Øk din gunst overfor ham enda mer; la ditt blikk hvile på ham med kjærlighet, for han vil bli en velsignelse for oss på jorden fra nå av og gjennom all jordens historie.

Måtte dine hender være sterke og ditt sinn være lykkelig med din sønn Jakob fordi jeg elsker ham mye mer enn alle mine sønner; for han vil bli velsignet for evig, og hans etterkommere vil fylle hele jorden.

Hvis en mann kan telle sanden på jorden, vil også hans etterkommere bli telt.

Måtte alle velsignelsene som Herren velsignet meg og mine etterkommere med, tilhøre Jakob og hans etterkommere for alltid.

Måtte mitt navn og navnene til mine forfedre Sem, Noah, Enok, Malalel, Enos, Set og Adam bli velsignet.

Måtte de tjene til å legge grunnlaget for himmelen, holde jorden fast og fornye alle himmellegemene som er over himmelvelvingen.

Så kalte han Jakob inn i nærvær av sin mor Rebekka, kysset ham, velsignet ham og sa:

'Min kjære sønn Jakob, som jeg elsker, måtte Gud velsigne deg fra himmelens høyde. Måtte han gi deg alle velsignelsene han velsignet Adam, Enok, Noah, og Sem med.'

Måtte åndene til Mastema ikke herske over deg og dine etterkommere, og få deg til å vende deg bort fra å følge Herren, din Gud, fra nå av og for alltid.

Måtte Herren Gud bli din far, og du hans førstefødte sønn og folk for all tid. Gå i fred, min sønn.

De to gikk sammen bort fra Abraham.

Rebekka elsket Jakob av hele sitt hjerte og sjel mye mer enn Esau; men Isak elsket Esau mye mer enn Jakob.