På den dagen da Isak, faren til Jakob og Esau, døde, fikk Esaus sønner høre at Isak hadde overlatt førstefødselsretten til sin yngre sønn Jakob. De ble svært sinte.

De kjeftet på sin far: 'Hvordan kan det ha seg at du, som er eldst, ga førstefødselsretten til Jakob, som er yngst, mens du ikke ble tatt hensyn til?'

Han svarte dem: 'Fordi jeg solgte min rett som førstefødt til Jakob mot en enkel linsegryte. Den dagen sendte min far meg for å jakte og skaffe noe han kunne spise, så han kunne velsigne meg. Jakob kom deretter og bragte mat og drikke til min far på en listig måte. Min far velsignet ham og ga ham det som tilhørte meg.'

Nå har far vår fått oss — både meg og ham — til å love at vi ikke skal skade hverandre. I stedet skal vi leve i kjærlighet og fred, så vår relasjon ikke blir ødelagt.

De svarte ham: 'Vi vil ikke lytte til deg. Vi er sterkere enn han, og vi kommer til å gå mot ham og drepe ham, og ødelegge hans sønner. Hvis du ikke står med oss, vil vi også skade deg.'

Nå, hør på oss; la oss sende bud til Aram, Filistia, Moab og Ammon; og la oss velge ut dyktige krigere. Deretter la oss angripe ham, kjempe mot ham, og utrydde ham fra jorden før han får styrke.

Faren deres sa til dem: 'Ikke gå og kjemp mot ham, for da vil dere falle for ham.'

De sa til ham: 'Har du ikke alltid oppført deg slik, fra ung alder til nå? Du lar alltid ham dominere deg. Vi vil ikke høre på deg.'

Så sendte de bud til Aram og til deres fars venn Aduram. Sammen med dem hyret de 1000 kampvillige menn, utvalgte krigere.

Det kom til dem fra Moab og ammonittene 1000 utvalgte menn; fra filisterne 1000 utvalgte krigere; fra Edom og horittene 1000 utvalgte kjempere, og fra Kittim sterke krigere.

De sa til faren: 'Gå ut; led dem. Ellers vil vi drepe deg.'

Han ble fylt med sinne da han så at sønnene hans tvang ham til å gå foran for å lede dem mot sin bror Jakob.

Men senere husket han alt det onde han hadde tenkt om sin bror Jakob, og han glemte eden han hadde sverget til sine foreldre om aldri å tenke ondt om Jakob i hele sitt liv.

I mellomtiden visste ikke Jakob at de nærmet seg for å angripe ham. Han sørget over sin kvinne Lea til de kom nær tårnet med 4000 modige krigere.

Folket i Hebron sendte bud til ham: 'Din bror har nettopp kommet for å kjempe mot deg med 4000 menn som har sverd og bærer skjold og våpen.' De fortalte ham det fordi de elsket Jakob mer enn Esau, siden Jakob var en mer generøs og vennlig mann enn Esau.

Men Jakob trodde ikke på dette før de nærmet seg tårnet.

Da lukket han portene til tårnet, stod på toppen og sa til sin bror Esau: 'Det er en merkelig trøst du bringer meg angående min avdøde kvinne. Er dette den eden du sverget til far og mor? Du har brutt eden, og du ble dømt den dagen du svor den.'

Da svarte Esau: 'Verken mennesker eller dyr har en ekte ed som de sverger for alltid. Hver dag planlegger de å skade hverandre og drepe sine fiender.'

Du vil hate meg og mine sønner for alltid. Det er ingen brorlig relasjon med deg.

Hør godt etter; hvis en gris kan skifte skinn og få hår som ligner på ull, og hvis gevir som hjortens og sauens vokser ut fra hodet, da vil jeg opprettholde broderlige bånd med deg. Siden vi ble skilt ved vår mors bryster, har du ikke vært en bror for meg.

Hvis ulver slutter fred med lam slik at de ikke spiser dem; og hvis de har besluttet å behandle dem godt, da vil jeg ha fred med deg.

Hvis løven blir venn med en okse, og hvis den deler åk med den og pløyer sammen med den, da vil jeg slutte fred med deg.

Hvis ravnen ble hvit som en hvit fugl, så vit at jeg elsker deg og vil slutte fred med deg. Men du — måtte du bli utryddet, og dine barn også. Det skal ikke være noen fred for deg.

Da Jakob så at Esau nærmet seg med fiendtlighet og var klar til å drepe ham, og at han kom stormende mot ham som et villsvin mot et klart spyd, men ikke trekker seg tilbake,

da beordret han sitt folk og sine tjenere til å angripe Esau og hans følgesvenner.