Etter Abrahams død velsignet Herren sønnen hans, Isak. Han dro fra Hebron og bodde ved visjonsbrønnen i syv år, i det første året av den tredje uken i dette jubiléet [2073].

I det første året av den fjerde uken [2080] begynte en annen hungersnød i landet, som var annerledes enn den første hungersnøden som hadde skjedd i Abrahams tid.

Da Jakob laget linsegrøt, kom Esau sulten tilbake fra marken. Han sa til Jakob: 'Gi meg litt av linsegrøten.' Men Jakob svarte: 'Selg meg først din førstefødselsrett, så skal jeg gi deg noe å spise.'

Esau tenkte: 'Jeg er så sulten at jeg kanskje dør. Hva godt vil denne førstefødselsretten være for meg nå?' Han sa til Jakob: 'Jeg gir deg min førstefødselsrett.'

Jakob sa til ham: 'Sverg til meg i dag.' Så han sverget til ham.

Slik ga Esau fra seg sin rett som førstefødt. Derfor fikk han navnet Edom fordi han byttet sin førstefødselsrett mot linsegrøt.

Dermed fikk Jakob førstefødselsretten, mens Esau mistet sin rett til den.

Da hungersnøden raste i landet, dro Isak ned til Egypt i det andre året av denne uken [2081].

Herren viste seg for ham og sa: 'Ikke dra til Egypt. Bli i dette landet jeg viser deg. Bo her som utlending, for jeg vil være med deg og velsigne deg.

For jeg vil gi dette landet til deg og dine etterkommere. Jeg vil oppfylle løftet jeg ga til din far Abraham. Jeg vil gjøre etterkommerne dine så tallrike som stjernene på himmelen og gi dem dette landet.

Alle folkeslag på jorden vil bli velsignet gjennom dine etterkommere, for din far adlød meg og holdt mine befalinger, lover, og pakt. Hold mine befalinger og bo i dette landet.

Så han bodde i Gerar i tre år, som utgjør tre jubeluker.

Abimelek ga ordre angående ham og alt som tilhørte ham: 'Enhver mann som rører ham eller noe som tilhører ham, skal dø.'

Isak blomstret blant filisterne og hadde mye eiendom: storfe, sauer, kameler og esler.

De sådde frø i filistrenes land, og han høstet hundre ganger så mye.

Alle brønnene som Abrahams tjenere hadde gravd mens Abraham levde - filisterne dekket over dem etter Abrahams død og fylte dem med jord.

Derfor sa Abimelek til Isak: 'Forlat oss, for du har blitt altfor mektig for oss.' Så Isak dro fra den plassen i det første året av den syvende uken [2101] og bodde som utlending i dalene rundt Gerar.

De gravde opp brønnene igjen som hans far hadde gravd, og som filisterne hadde fylt med jord etter Abrahams død.

Isaks tjenere gravde brønner i dalen og fant friskt vann. De begynte å krangle med hyrdene fra Gerar og sa: 'Dette vannet er vårt.' Isak kalte den brønnen 'Strid' fordi det oppsto konflikt om den.

Isaks tjenere gravde en ny brønn, og de kranglet igjen om den. Isak kalte den 'Strid.' Så flyttet han videre og de gravde en annen brønn som de ikke kranglet om.

Han dro opp fra der til den brønnen som fikk navnet 'Edsbrønnen' under det første året i den første uken i den 44. jubilee [2108].

Herren viste seg for ham den natten – på den første av den første måneden – og sa til ham: 'Jeg er Gud for din far Abraham. Ikke vær redd, for jeg er med deg og vil velsigne deg. Jeg vil gjøre etterkommerne dine så tallrike som sanden på jorden for min tjener Abrahams skyld.'

Der bygde han alteret som hans far Abraham hadde bygget først. Han påkalte Herrens navn og ofret et offer til Gud, sin fars Gud.

De gravde en brønn, og de fant rennende vann.

Men da Isaks tjenere gravde en ny brønn, fant de ikke noe vann, og de sa til Isak at de ikke hadde funnet noe.

Han kalte dette stedet 'Edsbrønnen' fordi han hadde sverget en ed til Abimelek, sin venn Ahuzzath, og sin vaktmann Phicol.

På den dagen innså Isak at han hadde sverget en ed til dem under press for å oppnå fred.

På den dagen innså Isak at han hadde sverget en ed til dem for å oppnå fred.

Den som unnslipper fiendens sverd og kittimene, må den rettferdige nasjon utrydde i dommen under himmelen, for de vil bli fiender til mine sønner i deres tid på jorden.

De skal ikke ha noen tilbake eller noen som blir reddet på dommedagens vrede, for alle etterkommere fra filisterne er bestemt til ødeleggelse.

Selv om han skulle gå opp til himmelen, vil han bli revet ned; selv om han skulle bli mektig på jorden, vil han bli utradert.

Selv om han skulle gå i fangenskap gjennom de som vil ta livet hans, vil de drepe ham underveis. Det vil ikke være noe navn eller etterkommere igjen for ham på jorden.

Dette står skrevet i de himmelske opptegnelsene – for å bringe dette over ham på dommens dag, slik at han kan bli utryddet fra eksistensen.