Han la to av Jakobs fingre over øynene sine, dekket ansiktet med hendene sine, strakte ut føttene sine, og velsignet Gud, den Allmektige. Han sovnet for alltid i døden og ble samlet til sine forfedre.

Under alt dette lå Jakob på brystet hans, uvitende om at bestefaren hans, Abraham, hadde dødd.

Da Jakob våknet fra søvnen, så han Abraham kald som is. Han ropte: 'Far, far!' Men Abraham svarte ikke. Da forsto Jakob at han var død.

Han reiste seg fra brystet hans og løp for å fortelle moren sin, Rebekka. Rebekka gikk om natten for å fortelle Isak. Da de kom, fant de Abrahams legeme som lå der.

Isak falt på sin fars ansikt, gråt og kysset ham.

Når nyheten ble kjent i Abrahams hus, dro sønnen hans Ismail for å sørge for sin far Abraham, og han sørget mye sammen med hele Abrahams husholdning.

De begravde ham – sønnene hans, Isak og Ismail – i den dobbelte grotten ved siden av kona hans, Sara. Alle i husstanden hans, inkludert Isak, Ismail og deres sønner, samt Keturahs sønner, sørget over ham i 40 dager.

Han hadde levd i tre jubileer og fire uker – 175 år – da han fullførte sitt liv.

For menneskene i de eldgamle tider levde i 19 jubileer. Etter flommen begynte livslengden å avta; de ble kortere, og livsforløpet til de eldste ble redusert på grunn av mange vanskeligheter og ondskapen i deres veier – med unntak av Abraham.

For Abraham var fullkommen med Herren i alt han gjorde – han oppfylte alt i livet sitt. Likevel hadde han ikke fullført fire jubileer i sitt liv, og han nådde sin tid før han ble gammel.

Alle generasjonene som vil komme til å eksistere fra nå av og frem til den store dommens dag, vil bli gamle raskt – før de fullfører to jubileer. Det vil være deres kunnskap som svinner.

På den tiden, hvis en mann lever ett og et halvt jubileer, vil det bli sagt om ham: 'Han har levd lenge.' Men mesteparten av livet hans vil være preget av vanskeligheter, slit, og nød uten fred.

For det vil være slag på slag, sår på sår, nød på nød, dårlige nyheter på dårlige nyheter, sykdom på sykdom, og hver type straff som dette, én etter én: sykdom, magesmerter, snø og hagl, frost, feber, kulde, nummenhet, sult, død, sverd, fangenskap, og hver type vanskelighet.

Alt dette vil skje med den onde generasjonen som får jorden til å synde gjennom seksuell urenhet, forurensning og deres avskyelige handlinger.

Da vil det bli sagt: 'De eldgamle dager var mange – inntil 1000 år – og gode. Men nå er våre dagers levetid, hvis en mann har levd lenge, 70 år; og hvis han er sterk, 80 år.'

I den generasjonen vil barna kritisere sine fedre og eldre for synd og urettferdighet, for hva de sier, de store ondskapene de begår, og fordi de forlater den pakten som Herren hadde inngått mellom dem selv, slik at de skal overholde og utføre alle hans bud, regler og lover uten å avvike til venstre eller høyre.

For alle har handlet ondt; hver munn taler om synd. Alt de gjør er urent og avskyelig; alle deres veier er preget av forurensning og korrupsjon.

Jorden vil faktisk bli ødelagt på grunn av alt de gjør. Det vil ikke være frukt på vinstokken og ingen olje, fordi det de gjør utgjør fullstendig ulydighet.

En gruppe vil kjempe mot en annen – unge mot gamle, gamle mot unge; fattige mot rike, lave mot store; og trengende mot herskerne – angående loven og pakten.

De vil reise seg med sverd og krig for å føre dem tilbake til den rette veien; men de vil ikke bli brakt tilbake før mye blod er utøst på jorden.

De som slipper unna, vil ikke vende om fra sin ondskap til den rette veien, for alle vil heve seg selv for å bedra andre og ta alt som tilhører en annen gennem rikdom.

Det vil være en stor straff fra Herren for handlingene til den generasjonen. Han vil overlate dem til sverdet, dommen, fangenskapet, plyndringen, og ødeleggelsen.

Han vil vekke frem de synderlige nasjonene mot dem som verken viser barmhjertighet eller godhet, ingen vil ha medynk, verken gamle, unge, eller noen i det hele tatt, fordi de er onde og sterke og mer onde enn hele menneskeheten. De vil skape kaos i Israel og synde mot Jakob. Mye blod vil bli utøst på jorden, og det vil ikke være noen som samler opp (lik) eller som begraver (dem).

På den tiden vil de rope ut og be om å bli reddet fra kraften til de syndige nasjonene, men det vil ikke være noen som redder dem.

Barnas hoder vil bli grå av gammel alder. Et barn som bare er tre uker gammelt, vil se ut som en hundreåring, og deres tilstand vil bli ødelagt av nød og smerte.

I de dager vil barna begynne å studere lovene, søke ut budene og vende tilbake til den rette veien.

I de dagene vil de oppleve et økt antall år, og menneskene – generasjon for generasjon, dag for dag – inntil livsløpene deres nærmer seg 1000 år eller mer og overgår antallet dager.

Det vil ikke være noen gammel mann, og ingen som har levd ut sitt liv, for alle vil være spedbarn og barn.

Da vil Herren helbrede sine tjenere. De vil reise seg og se stor fred. Han vil drive ut sine fiender. De rettferdige vil se dette, prise, og være glade i all evighet.

Da vil Herren helbrede sine tjenere. De vil reise seg og se stor fred. Han vil drive ut sine fiender. De rettferdige vil se dette, prise, og være glade i all evighet.

Deres ben vil hvile i jorden, og deres ånder vil være glade. De vil vite at Herren er en som utfører dom, men viser godhet mot hundre og tusen og mot alle som elsker ham.

Nå, du Moses, skriv ned disse ordene, for dette er hvordan det er skrevet og nedtegnet i vitnesbyrdet av de himmelske tavlene for historiens evighet.