Verse 1
På denne tiden hadde Farao en drøm som ingen kunne tyde, noe som bekymret ham veldig. Han innkalte alle drømmetyderne i Egypt for å dele drømmen sin med dem, men ingen kunne gi en forklaring.
Verse 2
Da kom den øverste munnskjenken på tanken om Josef og fortalte Farao om ham. De hentet Josef fra fengselet og førte ham inn for å møte Farao.
Verse 3
Farao delte sin drøm med Josef: 'Jeg drømte om syv år med overflod i hele Egypt, etterfulgt av syv år med hungersnød så hard at overfloden vil bli glemt.'
Verse 4
Josef fortsatte: 'Farao bør samle mat i Egypt i løpet av de årene med overflod, slik at det er tilstrekkelig med mat tilgjengelig for å brødfø landet i de kommende årene med hungersnød.'
Verse 5
Herren ga Josef nåde og velvilje i Faraos øyne, og Farao sa til sine tjenere: 'Kan vi finne noen så vis og klok som denne mannen, hos hvem Guds Ånd hviler?'
Verse 6
Farao satte Josef til å styre over hele sitt rike, og han ble æret i hele Egypt. Han fikk kjøre i Faraos andre vogn.
Verse 7
Josef ble kledd i fine klær og fikk et gullkjede rundt halsen. Han ble ført fram for Farao, og folk ropte: 'Bøy knær!' Han ble utnevnt som leder over hele Egypt.
Verse 8
Josef styrte over hele Egypt, og alle Faraos tjenere adlød ham. Han ble respektert av alle høvdinger og av alle som jobbet for kongen.
Verse 9
Egypt blomstret takket være Josef, for Herren var med ham og ga ham nåde og barmhjertighet i både folkets og høvdingenes øyne. Faraos rike ble opphøyd, og ingen ondskap fikk makt over det.
Verse 10
Farao ga Josef navnet Safenat-Paneah og ga ham Asenat, datteren av Potifera, prest i On, som hans kone.
Verse 11
Da Josef stod foran Farao, var han tretti år gammel.
Verse 12
Det året Isak døde, overvåket Josef overfloden, slik han hadde tolket Faraos drøm. I løpet av de syv årene med overflod samlet egyptierne store mengder korn.
Verse 13
Josef samlet korn i hver by og fylte lagrene, slik at det var nok til å brødfø hele landet under de syv årene med hungersnød.