Verse 1
Den natten oppholdt han seg i Bethel. Levi drømte at han og hans sønner var blitt utnevnt til prestedømmet for den høyeste Gud for alltid. Da han våknet, velsignet han Herren.
Verse 2
Jacob stod opp tidlig om morgenen den fjortende dagen i denne måneden og ga tiende av alt han hadde med seg – fra folk til dyr, fra penger til alle redskaper og klær. Han ga en tiende av alt.
Verse 3
På den tiden ble Rachel gravid med sin sønn Benjamin. Jacob telte sine sønner. Han reiste seg, og Guds ånd kom over Levi, som ble utnevnt til prest. Faren hans kledde ham i presteklær og innviet ham.
Verse 4
Den femtende dagen i denne måneden brakte han til alteret 14 unge okser fra kveget, 28 værer, 49 sauer, 7 geiter og 21 kid – som brennoffer og som et behagelig offer for Gud.
Verse 5
Dette var hans gave på grunn av løftet han hadde gitt om å gi en tiende sammen med sine offergaver og drikkoffer.
Verse 6
Når ilden hadde fortært det, brente han røkelse på ilden over det; og som et fredsoffer ofret han to unge okser, fire værer, fire sauer, fire bukker, to årsgamle sauer og to geiter. Dette skulle han gjøre hver dag i løpet av syv dager.
Verse 7
Han spiste begeistret der — han, sine sønner og mennene sine — i syv dager. Han velsignet og priser Herren som hadde frelst ham fra alle vanskelighetene sine og som hadde gitt ham sitt løfte.
Verse 8
Han ga tiende av alle de rene dyrene og ofret dem. Han ga sin sønn Levi de urene dyrene.
Verse 9
Levi, i stedet for brødrene sine, tjente som prest i Betel for sin far Jacob. Der var han prest, og Jacob gav det han hadde lovet. På denne måten ga han igjen en tiende til Herren. Det ble helliget og ble hellig.
Verse 10
Av denne grunnen er det fastsatt som en lov på de himmelske tavlene å gi en tiende på nytt, å spise det foran Herren – år etter år – på det stedet som er valgt, hvor hans navn skal bo. Denne loven gjelder for alltid.
Verse 11
Den forskriften er skrevet slik at den skal følges år etter år – å spise tienden på nytt foran Herren på det stedet som er valgt. Ingen skal la noe av det bli igjen fra dette året til neste år.
Verse 12
For kornet skal spises i sitt år til innhøstningstid, vin skal drikkes til vinhøsting, og oliven skal brukes til riktig tid i sin sesong.
Verse 13
Alt som er etterlatt og blir gammelt, skal betraktes som urent; det skal brennes, for det er blitt forurenset.
Verse 14
På denne måten skal de spise det samtidig i helligdommen; de skal ikke la det bli gammelt.
Verse 15
Hele tienden av kveg og sauer er hellig for Herren, og tilhører hans prester som skal spise det foran ham år etter år, fordi dette er måten det er fastsatt og nedskrevet på de himmelske tavlene angående tienden.
Verse 16
Den neste natten, den tjueandre dagen i denne måneden, bestemte Jacob seg for å bygge opp det stedet og omgi gårdsplassen med en mur, for å hellige det, og gjøre det evig hellig for seg selv og sine etterkommere.
Verse 17
Herren viste seg for ham om natten. Han velsignet ham og sa til ham: "Du skal ikke bare kalles Jakob, men du vil også bli kalt Israel."
Verse 18
Han sa til ham en andre gang: 'Jeg er Herren som skapte himmelen og jorden. Jeg vil øke folket ditt og multiplisere deg mye. Konger skal komme fra deg, og de vil herske hvor menneskene har satt sin fot.'
Verse 19
Jeg vil gi dine etterkommere alt land som er under himmelen. De vil herske over alle nasjonene slik de ønsker. Deretter vil de oppnå hele jorden, og de vil eie den for evig.
Verse 20
Når han hadde talt ferdig med ham, steg han opp fra ham, og Jakob så på til han hadde steget opp til himmelen.
Verse 21
I en nattsyn så han en engel stige ned fra himmelen med syv tavler i hendene. Han ga dem til Jacob, og han leste dem. Han leste alt som var skrevet i dem - hva som skulle skje med ham og hans sønner gjennom alle tider.
Verse 22
Etter at han hadde vist ham alt som var skrevet på tavlene, sa han til ham: "Ikke bygg opp dette stedet, og ikke gjør det til et evig tempel. Ikke bo her, for dette er ikke stedet. Gå til huset til din far Abraham og bo der hvor din far Isak bor, inntil dagen for din fars død."
Verse 23
For du vil dø fredelig i Egypt og bli begravd ærverdig i dette landet i dine fedres grav - med Abraham og Isak.
Verse 24
Ikke vær redd, for alt vil skje akkurat som du har sett og lest. Nå skal du skrive ned alt som du har sett og lest.
Verse 25
Da sa Jacob: 'Herre, hvordan skal jeg huske alt akkurat som jeg har lest og sett?' Han sa til ham: 'Jeg vil minne deg om alt.'
Verse 26
Når han hadde gått fra ham, våknet han og husket alt han hadde lest og sett. Han skrev ned alle de tingene han hadde lest og sett.
Verse 27
Han feiret en dag til der. På den ofret han som han hadde ofret de foregående dagene. Han kalte den Tillegg fordi den dagen ble lagt til, og han kalte de forrige for Festivalen.
Verse 28
Dette er måten det ble åpenbart at det skulle være, og det er skrevet på de himmelske tavlene. Av denne grunn ble det åpenbart for ham at han skulle feire det og legge det til de syv dagene av festivalen.
Verse 29
Det ble kalt Tillegg fordi det er registrert i festenes vitnesbyrd i samsvar med antall dager i året.
Verse 30
Den natten, den 23. dagen i denne måneden, døde Deborah, Rebekkas amme. De begravde henne nedenfor byen, under eiken nær bekken. Han kalte det stedet Bekken til Deborah og eiken for Deboras sørgeeik.
Verse 31
Deretter satte Rebekka i gang og dro hjem til sin far Isak. Gjennom henne sendte Jacob værer, bukker og sauer for å lage et måltid til sin far slik han ville ønske.
Verse 32
Han fulgte sin mor til han nådde landet Kabratan, hvor han ble værende.
Verse 33
Under natten fødte Rachel en sønn. Hun kalte ham Sønn av min smerte fordi hun hadde vanskeligheter da hun fødte ham. Men hans far kalte ham Benjamin den ellevte dagen i den åttende måneden, i det første året av den sjette uken av denne jubilee.
Verse 34
Rachel døde der og ble begravd i landet Efratah, det vil si Betlehem. Jacob bygde et minnesmerke ved Rachels grav – på veien over hennes grav.