I det første året av den tredje uken i den førtifemte jubilee begynte hungersnøden å komme til landet. Regnet nektet å falle.

Jorden ble ufruktbar, men i Egypt var det mat, fordi Josef hadde samlet korn i løpet av de syv rike høstene.

Da egypterne kom til Josef for å få mat, åpnet han lagrene og solgte kornet fra det første året til folkene i landet mot betaling.

Jakob hørte at det var mat i Egypt, så han sendte sine ti sønner for å hente mat til ham. Han sendte ikke Benjamin.

Josef gjenkjente dem, men de gjenkjente ham ikke. Han snakket med dem og sa: 'Er dere ikke spioner? Dere har kommet for å undersøke landet.' Han satte Simeon i fengsel.

Deretter løslot han dem, men han holdt Simeon tilbake og sendte de ni andre brødrene av sted.

Han fylte sekkene deres med korn og la pengene tilbake i sekkene, uten at de visste om det.

Han ba dem om å ta med seg sin yngste bror, fordi de hadde fortalt ham at deres far levde og at de hadde en yngste bror.

De drog opp fra Egypt og kom til Kanaan. De fortalte sin far alt som hadde hendt dem og hvordan herskeren hadde snakket strengt til dem og holdt Simeon fange til de kunne bringe Benjamin.

Jakob sa: 'Dere har tatt barna mine. Josef er borte, så også Simeon, og nå vil dere også ta Benjamin.'

Han sa: 'Min sønn skal ikke dra med dere. Kanskje han blir syk. Moren hans fødte to; én er død, og denne vil dere også ta fra meg. Kanskje han blir syk på veien, og dere ville bringe min alderdom til sorg.'

For han så at pengene deres var lagt tilbake — hver i sin pung, og han var redd for å sende ham avgårde av den grunn.

Nå ble hungersnøden stadig verre i Kanaan og i alle land unntatt Egypt. Mange egyptere hadde lagret korn etter å ha sett Josef samle det.

Egypterne spiste det de hadde lagret.

Da Israel så at hungersnøden var alvorlig i landet sa han til sønnene: 'Gå tilbake og skaff oss mat så vi ikke dør.'

Men de sa: 'Vi vil ikke dra. Hvis vår yngste bror ikke kommer med oss, vil vi ikke dra.'

Israel så at hvis han ikke sendte ham med dem, ville de alle dø på grunn av hungersnøden.

Da sa Ruben: 'La meg ta ansvar. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake, kan du straffe meg.' Men han svarte: 'Han skal ikke dra med deg.'

Da nærmet Juda seg og sa: 'Send ham med oss. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake, så la meg være skyldig for alltid.'

Så sendte han ham med dem på den første dagen i måneden. De kom til Egypt med gaver: stakte, mandler, johannesbrødfrukt og ren honning.

De kom og sto foran Josef. Da han så sin bror Benjamin, sa han: 'Er dette deres yngste bror?' De svarte: 'Ja, det er han.'

Han tok dem inn i huset sitt og hentet Simeon ut til dem. Han forberedte et måltid for dem.

De spiste foran ham. Han ga porsjoner til alle, men Benjamins porsjon var syv ganger større enn andres.

De spiste og drakk. Deretter reiste de seg og ble ved eslene.

Josef planla en måte å teste hva de virkelig tenkte. Han sa til mannen som hadde tilsyn med huset sitt: 'Fyll alle sekker med mat og legg pengene deres tilbake; legg begeret jeg drikker av — sølvbegeret — i sekken til den yngste, og send dem av sted.'