I det femte året av den fjerde uken i dette jubileet [1986] - i den tredje måneden, midt i måneden - feiret Abram festen for førstefruktene av hvetehøsten.

Han ofret som et nytt offer på alteret med førstefruktene til Herren - en okse, en vær og en sau; han ofret dem som et offer til Herren, sammen med korns- og drikkeoffer. Han tilbød alt på alteret med røkelse.

Herren viste seg for ham og sa til Abram: 'Jeg er Gud Shaddai. Vær velbehagelig for meg, og lev rettferdig.'

Jeg vil inngå min pakt mellom meg og deg, og jeg skal gjøre deg til et stort folk.'

Da falt Abram prostrert ned. Herren talte med ham og sa:

'Min pakt er nå med deg. Jeg vil gjøre deg til far for mange nasjoner.'

Du skal ikke lenger kalles Abram; ditt navn skal fra nå av og for alltid være Abraham, fordi jeg har utpekt deg til far for mange nasjoner.

Jeg vil gjøre deg stor. Jeg skal skape nasjoner av deg, og konger skal komme fra deg.

Jeg vil inngå en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere gjennom alle generasjoner, som en evig pakt, slik at jeg kan være Gud for deg og dine etterkommere.

[Til deg og dine etterkommere vil jeg gi] landet der du har bodd som fremmed - landet Kanaan, som du skal regjere over for evig. Jeg vil være deres Gud.

Så sa Herren til Abraham: 'Du må holde min pakt - du og dine etterkommere. Omskjær alle guttene blant deg; omskjær dem. Dette skal være et tegn på min evige pakt mellom meg og deg.

Du skal omskjære en gutt på den åttende dagen - hver gutt i din familie: den som er født i ditt hus, og den du har kjøpt for penger fra utlendinger - fordi de ikke er dine etterkommere.

Den som er født i ditt hus må omskjæres; de som du har kjøpt med penger skal også omskjæres. Min pakt skal være i ditt kjød som en evig pakt.

Den mannen som ikke er omskåret - han som ikke er omskåret på den åttende dagen - skal bli skilt fra sitt folk fordi han har brutt min pakt.'

Herren sa til Abraham: 'Din kone Sarai skal ikke lenger kalles Sarai; hun skal kalles Sarah.'

Jeg vil velsigne henne. Jeg vil gi deg en sønn fra henne og velsigne ham. Han skal bli en nasjon, og konger skal komme fra ham.'

Abraham falt ned på ansiktet og lo. Han sa til seg selv: 'Vil en sønn bli født til en som er 100 år gammel? Vil Sarah, som er 90 år gammel, føde et barn?'

Abraham sa til Herren: 'Jeg ønsker at Ismael kunne leve i ditt nærvær.'

Herren sa: 'Veldig bra, men Sarah vil også føde en sønn for deg, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, og for hans etterkommere etter ham.

Når det gjelder Ismael, har jeg lyttet til deg. Jeg vil velsigne ham, øke ham og gjøre ham tallrik. Han vil bli far til tolv fyrster, og jeg vil gjøre ham til en stor nasjon.

Men min pakt skal være med Isak, som Sarah vil føde til deg om ett år på denne tiden.'

Da han hadde snakket med ham, steg Herren opp fra Abraham.

Abraham gjorde som Herren sa til ham. Han tok med seg sin sønn Ismael og alle mennene i hans hus, og omskar forhuden deres.

På samme dag ble Abraham omskåret; [de som var født i hans hus], mennene i hans husstand, og alle de som var kjøpt med penger (til og med fra fremmede) ble omskåret.

Denne loven gjelder for alltid. Det skal ikke være unntak i antall dager, for det er en evig forskrift, fastsatt og skrevet på himmelens tavler.

Den som er født, hvis kjøtt ikke er omskåret innen den åttende dagen, tilhører ikke paktsfolket som Herren inngikk med Abraham, men er blant dem som er bestemt til ødeleggelse. Det finnes ingen tegn på at han tilhører Herren; han er bestemt for ødeleggelse.

For slik var naturen til alle nærværsenglene og alle hellighetens engler fra dagen de ble skapt. Foran nærværsenglene og hellighetens engler helliget han Israel til å være med ham og hans hellige engler.

Nå skal du befale israelittene å opprettholde tegnet på denne pakten gjennom hele sin historie som en evig forskrift, så de ikke blir rykket opp fra jorden.

For befalingen er ordnet som en pakt, så de skal opprettholde den for alltid for hver israelsmann.

For Herren nærmet seg ikke Ismael, hans sønner, hans brødre eller Esau. Han valgte dem ikke bare fordi de var barn av Abraham; han kjente dem. Men han valgte Israel til å være sitt folk.

Han helliget dem og samlet dem fra hele menneskeheten. For mange nasjoner og mange folk tilhører ham. Han lot ånder herske over dem alle for å lede dem bort fra å følge ham.

Men over Israel lot han ingen engel eller ånd herske, for han alene er deres hersker. Han skal bevare dem og kreve dem fra sine engler og alt sin makt.

Jeg forteller deg nå at israelittene ikke vil følge denne forskriften. De vil ikke omskjære sine sønner i samsvar med denne loven, fordi de vil la noe av kjøttet fra sin omskjæring være igjen. Alle Belials folk vil la sine sønner forbli uomskåret, akkurat som de ble født.

Da vil Herrens vrede bli stor mot israelittene fordi de overså hans pakt, forlot hans ord, og påførte seg spott fordi de ikke utførte tegnet. De vil bli som nasjonene og bli rykket opp fra jorden. De vil ikke lenger ha tilgivelse eller benådning for hver synd, for deres overtredelse av denne evige forskrift.