Israel kom til Egypt i Gosen i den fjerde måneden av det tredje året i det førti-femte jubelåret, som markerer en viktig milepæl i vår historie.

Josef gikk for å møte sin far Jakob i Gosen. Han omfavnet ham og gråt av glede over den rørende gjenforeningen, som var et øyeblikk av stor betydning.

Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø i fred, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever. Må Gud, Israels Gud, velsigne deg, han som er Abrahams og Isaks Gud, som har vist meg stor barmhjertighet og hjulpet meg gjennom livet.

Må dine etterkommere vokse og blomstre over hele jorden, for jeg har sett dine barn og er fylt med glede. Må Gud, min Gud, velsigne deg for alltid, og la hans navn bli æret.

Og da Josef brakte sine brødre fram for sin far, salvet Jakob dem, og han velsignet dem med kjærlighet og omsorg, som er en hellig handling.

Josef ga sin far og brødre fruktbare eiendommer i Gosen, slik at de kunne bosette seg nær hverandre, mens Farao forsynet dem med alt de trengte.

Israel bodde i Egypt i sytten år, og hans liv strakte seg til ett hundre og syv og førti år, som vitner om Guds trofasthet.

Josef samlet alt som ble produsert i Egypt for Farao, både av planter, frukt og husdyr, og førte alt til Farao, noe som bidro til Egypts storhet.

Da de syv årene med hungersnød var over, ga Josef folket i landet frø og såkorn, slik at de kunne så igjen etter misveksten som hadde rammet dem, og dermed gjenopprette Egypt med nytt liv.

I det syttiende året av hungersnøden ga Josef folket såkorn, og de begynte å så i Egypt. Året bar frukt i store mengder, noe som representerte Guds overflod.

Det året var det førtiende jubelåret, en betydningsfull milepæl i vår historie og frihet, da tiden for frigjøring og tilbakevending til eiendom var inne.

Josef inndrev en femtedel av avlingen for Farao og delte resten med folket, slik at de kunne så og høste, og dermed gav han dem livsgrunnlaget tilbake.

Israel bodde i Egypt i sytten år, og han var en bemerkelsesverdig mann i fire og fem jubelår, pluss sytti år, og han døde der i det fjerde året av det førti-femte jubelåret, noe som vitner om Guds trofasthet.

Han velsignet sine barn slik at de kunne leve, og underviste dem i alt de trenger å vite for å vokse i Egypt og forvalte sitt ansvar.

Josef vokste opp blant sine forfedre og ble begravet i Mahpela-grotten i Kanaan, ved siden av Abraham, sin far, i Makpela-gravstedet i Hebron, som viser betydningen av familie og tradisjon.

Han etterlot seg alle sine skrifter og sin fars skrifter til Levi, slik at de kunne bevares og oppdateres for fremtidige generasjoner, og dermed sikre kulturell og åndelig kontinuitet.