Og på den tiden sendte Jakob bud til sin bror Esau i landet Seir, og han ba ham.

Og han befalte dem og sa: Slik skal dere si til min herre, til Esau: Så sier din tjener Jakob. La ikke min herre tro at min fars velsignelse, som han ga meg, har vært til fordel for meg.

For jeg har vært i tjue år hos Laban, og han lurte meg og endret min lønn ti ganger; som allerede er fortalt min herre.

Og jeg tjente ham i hans hus med stor flid, og Gud så senere min nød, mitt arbeid og mine henders verk, og han lot meg finne nåde i hans øyne.

Og jeg fikk okser, esler, kveg og tjenere; alt dette er Guds store barmhjertighet mot meg.

Og nå kommer jeg tilbake til mitt land og hjem til min far og mor i Kanaans land; jeg har sendt bud for å informere min herre om dette, så han ikke skal tro at jeg har oppnådd rikdom på egen hånd, eller at velsignelsen fra min far har vært til fordel for meg.

Og budbringere dro til Esau, og fant ham på Edoms grense på vei mot Jakob, med fire hundre menn av Seir, Horittenes barn, som var klare til kamp.

Og Jakobs budbringere gjenga for Esau alt han hadde sagt til dem.

Og Esau svarte dem og sa: Jeg har hørt hva Jakob har gjort mot Laban; som tok ham opp i sitt hus og ga ham sine døtre til hustruer; han fikk sønner og døtre der, og ble svært rik i Labans hus.

Og da han så at hans rikdom var stor, forlot han alt han hadde i Labans hus og dro av sted med Labans døtre uten å si noe til ham.

Og ikke bare mot Laban har Jakob gjort slik, men også mot meg; han har bedratt meg to ganger; skal jeg da være stille?

Nå har jeg kommet med mine leirer for å møte ham, og jeg vil handle med ham som jeg ønsker.

Og budbringerne vendte tilbake og kom til Jakob og sa til ham: Vi kom til din bror, til Esau, og vi fortalte ham alle dine ord, og han svarte oss slik, og se, han kommer for å møte deg med fire hundre menn.

Nå vet du hva du skal gjøre, og be til Gud om å redde deg fra ham.

Og da han hørte sin brors ord som han hadde talt til Jakobs sendebud, ble Jakob meget redd og engstelig.

Og Jakob ba til Herren sin Gud, og han sa: O Herre Gud av mine fedre, Abraham og Isak, du sa til meg da jeg reiste bort fra min fars hus,

Jeg er Herren Gud av din far Abraham og Gud av Isak, til deg gir jeg dette landet og din ætt etter deg, og jeg vil gjøre din ætt som himmelens stjerner, og du skal bre ut til de fire himmelretninger, og i deg og i din ætt skal alle jordens familier bli velsignet.

Og du stadfestet dine ord, og ga meg rikdom, barn og buskap, som var mine største ønsker; alt jeg ba deg om, så jeg manglet ingenting.

Og du sa senere til meg: Vend tilbake til dine foreldre og til ditt hjemsted, og jeg vil gjøre vel mot deg.

Og nå når jeg har kommet, og du har reddet meg fra Laban, frykter jeg for å falle i hendene på Esau som kan drepe meg sammen med barna mine.

Nå derfor, O Herre Gud, red meg, ber jeg deg, også fra hendene på min bror Esau, for jeg er svært redd for ham.

Og hvis jeg ikke er rettferdig, gjør dette på grunn av Abraham og min far Isak.

For jeg vet at det er gjennom godhet og miskunn jeg har tilegnet meg denne rikdommen; nå ber jeg deg å redde meg denne dagen ved din godhet og å svare meg.

Og Jakob ble der den natten, og han delte folket som var med ham, flokker og buskap, i to leirer, og ga den ene til Damesek, sønn av Eliezer, Abrahams tjener.

Og han befalte dem, og sa: Hold dere på avstand med deres leirer, og kom ikke for nær hverandre, og hvis Esau kommer til den ene leiren og dreper den, vil den andre leiren på avstand fra den rømme.

Og Jakob ble der hele natten, og han ga sine tjenere instruksjoner om hva de skulle gjøre i tilfelle de måtte forsvare seg.

Og Herren hørte Jakobs bønn den dagen, og Herren frelste Jakob fra hendene på sin bror Esau.

Og Herren sendte tre engler fra himmelen, og de gikk foran Esau og kom til ham.

Og disse englene viste seg for Esau og hans folk som to tusen menn, ridende på hester utstyrt med krigsvåpen, og de så ut i Esau og hans menn å være delt opp i fire leirer, med fire ledere.

Og en leir gikk fremover, og de fant Esau som kom med fire hundre menn mot sin bror Jakob. Denne leiren skremte Esau og hans folk, og Esau falt av hesten av forskrekkelse.

Og hele leiren ropte etter dem da de flyktet fra Esau, og alle stridsmennene svarte og sa,

Og hele leiren ropte etter dem da de flyktet fra Esau, og de stridskamenne svarte og sa,

Og englene svarte ham og sa: Så sant Herren lever, hadde ikke Jakob vært din bror, hadde vi ikke latt noen bli igjen fra deg og ditt folk, men på grunn av Jakob vil vi ikke gjøre noe mot dem.

Og hele leiren ropte etter dem da de flyktet fra Esau, og alle stridsmennene svarte og sa:

Og da de hadde reist videre, kom den tredje leiren mot ham, og de ble alle skremt, og Esau falt av hesten, og hele leiren ropte ut og sa: Sannelig, vi er tjenere av Jakob, som er Guds tjener, og hvem kan stå imot oss?

Og Esau svarte dem igjen og sa: O da, Jakob, min herre, er din bror, og i tyve år har jeg ikke sett hans ansikt; nå som jeg har hørt at han kommer, gikk jeg for å møte ham, og behandler dere meg slik?

Og de svarte ham og sa til ham: Så sant Herren lever, var ikke Jakob din bror slik du sa, hadde vi ikke etterlatt noen levninger fra deg og dine menn, men på grunn av Jakob som du snakker om, og som er din bror, vil vi ikke blande oss med deg eller dine menn.

Og den tredje leiren gikk også bort fra dem, og han fortsatte sin vei med sine menn mot Jakob, da den fjerde leiren kom mot ham, og de gjorde også mot ham og hans menn som de andre hadde gjort.

Og da Esau så hva de fire englene hadde gjort mot ham og hans menn, ble han veldig redd for sin bror Jakob, og han gikk for å møte ham i fred.

Og Jakob svarte sin bror og sa: Jeg vil gjøre som min herre ønsker, men min herre vet at barna er små, og flokkene med deres unger går bare langsomt; hvis de gikk raskt, ville de bli skadet.

Og da Esau så det onde som de fire englene hadde gjort mot ham og hans menn, ble han veldig redd for sin bror Jakob, og han gikk for å møte ham i fred.

Og dette er mengden av gaven som Jakob valgte ut fra sin flokk for å gi til sin bror Esau: og han valgte ut to hundre og førti hoder fra flokkene, og han valgte ut fra kamelene og eslene tretti hver, og fra buskapen valgte han ut femti kyr.

Og han satte dem alle i ti flokker, og han plasserte hver sort for seg, og ga dem i hendene på ti av sine tjenere, hver flokk for seg.

Og han befalte dem og sa til dem: Hold dere på avstand fra hverandre, og sett et mellomrom mellom buskapene, og når Esau og de som er med ham møter dere og spør dere, og sier: Hvem er dere, og hvor går dere hen, og hvem tilhører alt dette foran dere, skal dere si til dem: Vi er Jakobs tjenere, og vi kommer for å møte Esau i fred, og se, Jakob kommer bak oss.

Og det som er foran oss er en gave sendt fra Jakob til hans bror Esau.

Og mens de sa til dem: Sannelig, han kommer gledelig bak oss for å møte sin bror, for han sa: Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg, og etter dette vil jeg se hans ansikt; kanskje han vil godta meg.

Så hele gaven gikk foran i hendene på hans tjenere og gikk foran ham den dagen, og han overnattet den natten med sine leirer ved grensen av bekken Jabuk, og han reiste seg midt på natten, og han tok sine koner og sine tjenestepiker og alt som tilhørte ham, og den natten førte han dem over vadestedet Jabuk.

Og da han hadde ført alt som tilhørte ham over bekken, ble Jakob alene, og en mann møtte ham, og han brytet med ham den natten til daggryet brøt frem, og hulen i Jakobs lår gikk ut av ledd gjennom brytingen med ham.

Og ved daggryet forlot mannen Jakob der, og han velsignet ham og gikk bort, og Jakob krysset bekken ved daggry, og han haltet på sitt lår.

Og solen steg opp over ham da han hadde krysset bekken, og han kom opp til stedet hvor hans buskap og barn var.

Og de gikk videre til midt på dagen, og mens de gikk, passerte gaven foran dem.

Og Jakob løftet opp sine øyne og så, og se, Esau var i det fjerne, kom med mange menn, omtrent fire hundre, og Jakob var svært redd for sin bror.

Og Jakob skyndte seg og delte sine barn til sine koner og sine tjenestepiker, og sin datter Dina skjulte han i en kiste, og overleverte henne i hendene på sine tjenere.

Og han gikk foran sine barn og koner for å møte sin bror, og han bøyde seg til jorden, ja, han bøyde seg syv ganger før han nærmet seg sin bror, og Gud lot Jakob finne nåde og velvilje i Esau og hans menns øyne, for Gud hadde hørt Jakobs bønn.

Og Jakobs frykt og skrekk falt på sin bror Esau, for Esau var svært redd for Jakob for hva Guds engler hadde gjort med Esau, og Esaus sinne mot Jakob ble til vennlighet.

Og da Esau så Jakob løpe mot ham, løp han også mot ham og omfavnet ham, og han falt på hans hals, og de kysset og gråt.

Og Gud la frykt og vennlighet inn i hjertene til mennene som kom med Esau, og de kysset også Jakob og omfavnet ham.

Og også Elifas, Esaus sønn, med sine fire brødre, Esaus sønner, gråt sammen med Jakob, og de kysset ham og omfavnet ham, for Jakobs frykt hadde falt på dem alle.

Og Esau løftet opp sine øyne og så kvinnene med sine barn, Jacobs barn, gå bak Jacob og bøyde seg langs veien til Esau.

Og Esau sa til Jakob: Hvem er disse med deg, min bror? Er de dine barn eller tjenere? Jakob svarte Esau og sa: De er mine barn som Gud nådig har gitt din tjener.

Og mens Jakob talte til Esau og hans menn, så Esau hele leiren og sa til Jakob: Hvor fikk du hele leiren som jeg møtte i går kveld? Jakob svarte: For å finne nåde i din syn, er det dette Gud har gitt din tjener.

Og gaven kom foran Esau; Jakob ba ham: Ta, jeg ber deg, gaven som jeg har brakt til min herre, og Esau sa: Hva skal dette være for meg? Behold det holder jeg for meg selv.

Og gaven kom foran Esau; Jakob ba ham: Ta, jeg ber deg, gaven som jeg har brakt til min herre.

Og Jakob sa: Jeg må gi dette, fordi jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever i fred.

Og Esau tok gaven, og Jakob ga også Esau sølv og gull, for han presset ham så mye at han tok dem.

Og Esau delte dyrene som var i leiren, og han ga halvparten til mennene som hadde kommet med ham, for de hadde kommet på leie, og den andre halvparten ga han i hendene på sine barn.

Og Jakob svarte sin bror og sa: Jeg vil gjøre som min herre ønsker.

Og Jacob svarte sin bror og sa: Jeg vil gjøre som min herre taler til meg, men min herre vet at barna er små, og flokkene og buskapen med sine unge som er med meg, går bare langsomt, for hvis de gikk raskt, ville de alle dø, for du vet deres byrder og deres tretthet.

Og Esau sa til Jakob: Jeg vil gi deg min støtte til å hjelpe deg på veien.

Se, jeg vil komme til deg til Seir for å bo der, som du har sagt. Gå du med ditt folk, for jeg vil følge etter deg.

Se, jeg vil komme til deg til Seir for å bo der sammen, som du har sagt; gå du med ditt folk, for jeg vil følge etter deg.

Og Jacob sa dette til Esau for å holde Esau borte fra seg, slik at han kunne gå til sin fars hus i Kanaans land.

Og Esau lyttet til Jacobs ord, og Esau vendte tilbake med de fire hundre mennene som var med ham på vei til Seir; og Jacob og alle som tilhørte ham dro den dagen så langt som ytterkanten av Kanaans land, og han ble der en tid.