Og året Isak ble født, var et jubileeår. Abraham gledet seg over sin sønn Isak, som ble født den tredje måneden, på den første dagen av jubileeåret.

På denne tiden viste Ismael, sønnen til Hagar, som var en slavekvinne fra Egypt, forakt for Isak. Abraham ba Gud om beskyttelse for Isak, fordi han fryktet at Isak kunne bli skadet på grunn av Ismaels handlinger.

Gud husket sitt løfte til Lot. Han reddet Lot og ga ham tilflukt, fordi Han hadde omsorg for ham og hans liv.

Sara så at Ismael lekte med Isak, og hun ble opprørt. Abraham oppfattet dette som en fornærmelse mot sin sønn Isak, og han bestemte seg for å skille seg fra Ismael. Sara sa til Abraham: 'Skil deg fra slavekvinnen og hennes sønn, for denne slavekvinnen skal ikke dele arven med min sønn Isak.'

Abraham ventet bekymret på sitt barns fødsel, for han var redd for at de ville fordrive ham fra hjemmet sitt på grunn av sin frykt for barnet.

Gud sa til Abraham: 'Ikke vær bekymret for barnet og slavekvinnen. Følg rådene til Sara, for gjennom Isak skal din etterkommer bli kalt.'

Og også sonen til slavekvinnen vil jeg gjøre til en stor nasjon, fordi han er din etterkommer.

Neste morgen sto Abraham tidlig opp, tok med seg brød og en vannsekk til Hagar, la det over skuldrene hennes sammen med barnet, og sendte henne bort. Hun vandret i ørkenen nær Beer-Sheba.

Da vannet i sekken var tomt, la hun barnet under en av buskene for å skjule ham for varmen.

Hun gikk bort og satte seg et stykke unna, for hun tenkte: 'Jeg kan ikke bære å se barnet dø.' Mens hun satt der, begynte hun å gråte av sorg.

Gud hørte barnet gråte, og en engel fra Gud kalte på Hagar fra himmelen og sa: 'Hva er det, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens gråt der han ligger.'

'Reis deg, løft barnet opp og hold ham ved din hånd, for jeg vil gjøre ham til et stort folk.'

Da åpnet Gud hennes øyne, og hun så en vannkilde. Hun gikk bort, fylte vannsekken, og lot gutten drikke. Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en dyktig bueskytter.

Da åpnet Gud hennes øyne, og hun så en vannkilde. Hun gikk bort, fylte vannsekkene, og lot gutten drikke. Gud var med gutten, og han vokste opp. Han bodde i ørkenen og ble en dyktig bueskytter.

I det syvende året, på den første måneden av dette jubilee, talte Gud igjen til Abraham. Han befalte ham å ofre, og sa til ham: 'Se, dette er min pakt med deg og med alle troende.'

Og Abraham snakket med Gud om sin sønn Isak, om hvor dypt han elsket ham, og hvordan han hadde beskyttet ham mot alle farer.

Gud befalte Abraham å bringe sitt offer som et tegn på hans kjærlighet og tro. Abraham adlød alt det Gud ba ham om og tjente Ham med tro og hengivenhet.

Gjennom alle sine gjerninger viste han sin tro og vilje til å følge Guds veiledning. Han levde som et forbilde for kommende generasjoner.