Verse 1
I den fjerde måneden opplevde Abraham et mirakel, og han og Sara gråt sammen over det de følte som et tap, som om de mistet et barn.
Verse 2
Sara lo over Abrahams ord, for hun forsto ikke hva de betydde.
Verse 3
Og vi uttalte navnet på barnet vårt, slik at han skulle bli kjent som Isak.
Verse 4
Da tiden var inne, fødte hun barnet sitt i rett tid, akkurat som Gud hadde lovet.
Verse 5
Og Gud skapte et tegn i himmelen som viste hans dom over Sodoma og Gomorra for deres store synd. Byene ble ødelagt av ild og svovel, og dette står fortsatt som en advarsel for fremtidige generasjoner.
Verse 6
Og Gud straffet også de andre byene på samme måte, for de handlet like ille.
Verse 7
Men Gud husket Abraham, og han frelste Lot fra ødeleggelsen.
Verse 8
Det har ikke vært noe lignende fra Adams dager til nå, for ingen har syndet så alvorlig som de.
Verse 9
Og det ble bestemt at hele hans avkom skulle bli som stjernene på himmelen, et løfte fra Gud om at de skulle bli utallige.
Verse 10
Og Abraham forlot Hebron og reiste til Kadesh og Gurar.
Verse 11
På den femte måneden reiste han bort derfra.
Verse 12
Og i den sjette måneden viste Gud seg for Sara og oppfylte sitt løfte.
Verse 13
Hun ble gravid og fødte en sønn i den tredje måneden, til den tid Gud hadde fastsatt for Abraham.
Verse 14
På den åttende dagen ble gutten omskåret, i samsvar med Guds påbud.
Verse 15
I det sjette året av syklusen kom hungersnød til Abraham mens han var i Gerar, men han gjorde det han hadde fått beskjed om, og Sara ble gravid.
Verse 16
På den syvende måneden ble Sara velsignet med fruktbarhet, og hun fikk seks barn uten å dø.
Verse 17
Og alle hans barn ble til nasjoner, og folkene skal kjenne dem som nasjoner, men én av dem skal være et hellig avkom.
Verse 18
Siden han var en stor fyrste, ble hele hans avkom helliget til Gud, som et kongelig presteskap, et hellig folk.
Verse 19
Vi vandret veien med velsignelser for Sara, og hele husholdningen opplevde stor glede over dette.
Verse 20
Han ofret til Gud med rene hender og et rent hjerte, og ga store offringer i det syvende året.
Verse 21
Han ba for fremtiden til sine barn og holdt stor feiring i dette året.
Verse 22
I sitt syvende år feiret han med takoffer til Gud hver dag.
Verse 23
For soningsofrene ofret han syv dyr og dekket hele alteret med fett.
Verse 24
Om morgenen, når solen steg opp, ofret han sine gaver med et ydmykt hjerte.
Verse 25
Han feiret dette syvende året med stor glede i huset, hver dag.
Verse 26
Og Gud sendte sine velsignelser, og Abraham anerkjente dette med takknemlighet.
Verse 27
Han velsignet og takket, som det er sagt at Israels barn skulle gjøre i årene som kom.
Verse 28
Og han velsignet for alltid, og alle hans avkom i de folkeslagene som Gud hadde gitt ham.
Verse 29
Og dette er fastslått for evig for Israels hus, at de skal feire hver syvende dag som en ære for Gud.
Verse 30
Utenfor dette er det fastsatt for Israels barn at de ikke skal feire med andre ritualer i mørket.
Verse 31
Abraham reiste seg og gikk hver dag med stor glede, ofret og sang Guds lovprisninger med takknemlighet.