I det syttende jubileet, i den første uka, reiste Arpaksjad bort fra Ur Kasdim. Han giftet seg med Bnebeth, datteren til Susen, sønnen til Elam, og hun fødte ham en sønn i løpet av det tredje året i den tredje uka; han gav ham navnet Kainan.

Han fikk en sønn som lærte å skrive av sin far, og han dro til Mesopotamia, hvor han slo seg ned og fikk eiendom.

Han begynte å skrive en bok om fortidens hendelser, som han leste for sine etterkommere og delte med dem. Han viste dem solen, månen, stjernenes gang og himmelens underverker.

Han skrev og advarte dem om at det ville komme en stor vannflom som ville dekke alt, og han formante dem til å stole på Noas ord for at de ikke skulle bli ødelagt.

I løpet av det trettiende jubileet, i den første uka, fødte Melka, datteren til Kesad, søsteren til Vefet, Jafet.

I det fjerde året fødte hun ham en sønn og ga ham navnet Sela, fordi hun sa: 'Han har blitt adskilt fra jorden.'

I det fjerde året fødte hun enda en sønn og ga ham navnet Heber. Arpaksjad tok hustruen Azurad, datteren til Nebrod, i det syttifemte året.

I det sjette året fødte hun Peleg, for ved hans fødsel ble jorden delt blant Noas etterkommere, i henhold til deres arv.

Og det ble ordnet av Noa at hver familie skulle tildele seg sitt landområde etter at jorden var delt.

I begynnelsen av det trettiende jubileet ble jorden delt mellom Sem, Kam og Jafet, i henhold til deres arv.

Hver familie fikk sitt arvelodd og slo seg ned i sitt område etter flommen.

De samlet sine barn og barnebarn rundt seg og tok med seg bøker de hadde arvet fra Noa, sin far.

Og han skrev i boken deres om områder og grenser, slik at ingen familie skulle trenge inn på andres landområder.

Han fastsatte grensene mellom dem for å hindre fremtidige konflikter.

Han velsignet Sem og hans etterkommere fordi de trodde på Gud, og for at Guds velsignelse skulle videreføres gjennom deres avkom.

Han fastsatte også landets grenser for Kams etterkommere, slik at de skulle ha et fruktbart sted å bo.

Noa ba om at landet for Sems etterkommere ville bli spesielt velsignet og fruktbart.

Han instruerte dem til å følge Guds bud og avtaler nøye.

Han stadfestet at hærskaren lovet til Sems etterkommere ville inkludere de helligste steder.

Han ba om at Gud, Herren over både himmel og jord, ville være med Sems etterkommere for alltid.

Han bestemte at Kams land også ville bli et fruktbart og velsignet sted.

Han delte opp landet til Kams etterkommere med klare grenser, slik at de kunne bo i fred.

Deres tildelte områder ble organisert for å unngå konflikter mellom familiene.

Kams etterkommere skulle dra mot sør og øst.

Han fastsatte grensene for Jafets etterkommere i henhold til denne delingen av landet.

Han bestemte delelinjene slik at kystområdene og øyene i havet ville tilhøre dem.

Dette sørget for at Jafets etterkommere også ville ha land som strakte seg langs havets kystlinjer.

Han bestemte at områdene skulle være rike på ressurser og fruktbart land.

Alle disse områdene ble gitt til Jafets etterkommere, slik at deres etterkommere skulle ha en del av jorden for alltid.

Landene skulle være passende for deres bosettinger, rike på ressurser og velstående.