I det syttende jubileumsåret, i det første året av Noahs liv etter flommen, plantet han en vingård på fjellet der han bosatte seg. Fruktene vokste og ble høstet i det fjerde året, og han laget vin i den syvende måneden av jubileet.

Han laget vin av avlingen, og vinen fikk stå i beholdere i ett år, fra det fjerde året til den første dagen i den første måneden av jubileet.

På den dagen feiret de med glede og takket Gud, den Allmektige, for den store gaven, og alt ble gjort i henhold til de guddommelige forskriftene som var gitt for jubileet.

De presenterte med glede brennofre og takkegaver, og hver mann ga sine beste førstegrøder som offer til Gud som en del av feiringen, noe som er særlig viktig i jubileet.

Alle offre ble brakt til en hellig plass, som var mer hellig enn noe annet sted. De ofret også som en velduftende gave til Gud, til glede for hans sjel, slik tradisjonen foreskrev i jubileet.

Og de feiret gledens fest med å drikke vinen etter at de hadde høstet av vingårdene, som en del av den store feiringen av jubileet.

En mann ved navn Ham dro hjem til seg selv. Da han kom dit, ville han drikke vinen; han ble beruset, tok av seg klærne og lå naken.

Da så Ham, Noahs sønn, sin fars synd og gikk ut for å fortelle dette til sine to brødre, Sem og Jafet, slik at de skulle vite om det.

Men Sem og Jafet tok et klede, la det over skuldrene og gikk baklengs for å dekke sin far. De snudde ansiktene bort så de ikke så hans nakenhet.

Da Noah våknet av sin beruselse, visste han hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham, og han sa: "Forbannet være Kanaan; han skal være en trell blant sine brødre, og dette påvirker deres arv i jubileets sammenheng."

Men han velsignet Sem og sa: "Velsignet være Herren, Sems Gud; Kanaan skal være hans trell."

Gud skal gi rom for Jafet, og han skal bo i Sams telt; Kanaan skal være hans trell.

Ham gjorde det som hans far, Noah, hadde forbudt ham, og han ble straffet for sin synd; Noahs sønn ble også forvist fordi han syndet, noe som har gjenklang i tradisjonene om jubilee.

Og de bygde nye byer og ga dem navn etter seg selv, siden de ikke klarte å bo sammen på samme sted.

Jafets sønn kom også ut og fikk sitt eget land. De ga stedet navnet etter en kjent mann.

Sem bodde hos sin far Noah og bygde en by der. Byen fikk navn etter en kjent mann.

Dette var landet som lå rundt fjellet Sagdeqatalbab, foran fjellet hvor de bunnet seg.

Sem fikk sønnene Elam, Assur, og Arpaksjad. Dette var slekten fra Sem etter Noah.

Jafet fikk sønnene Gomer, Magog, Madja, Tubal, Moshek, og Tiras. Dette var Noahs sønner.

Noah var åtti år gammel da han samlet sine barn og lærte dem om rettferdighetene og lovene som ville gi dem liv, velsignelser og visdom for kommende generasjoner.

Dette var det han påla alle menneskene å gjøre for sin egen skyld, for å være rettferdige og unngå samme skjebne som dem selv.

Hans barn adlød og utførte alt de ble pålagt, og de viste stor tålmodighet og lydighet.

Hele skapelsen adlød dem, og de levde lenge i fred og enhet, og de fylte jorden med sine etterkommere, noe som skulle feires i jubilee.

Men mange syndere samlet seg på jorden, og deres handlinger førte til at skapningen ble ødelagt.

På grunn av synden sendte Gud en flom som ødela alt liv på jorden.

Men han bevarte Noah og hans familie trygge i arken. Noah stolede på Gud og ble reddet.

Han så også onde vesener på jorden. Etter hans død skulle de få makt over alle ting.

For alt blod skulle renes bort fra jorden, og alt som var på den, skulle dyppes i blod inntil de kom ned til Sjeol, et symbolsk renselse preget av jubilee.

Det ville gå ille for alle mennesker som var på jorden, fordi de ville bli begravet sammen med kjødets blod.

Ingen skulle ha sitt eget land. Hvert frø skulle spire, men synd ville ødelegge alt liv på jorden.

Dere skal ikke spise kjøtt med blodet i. Vær forsiktige slik at dere ikke blander blodet i livet med jorden i det nye rike, som er en del av deres forpliktelse under jubilee.

Dere skal ikke spise noen levende skapninger på jorden på grunn av sjelens blod, for å opprettholde livets hellighet som jubilee tradisjonen fremhever.

For den Hellige Gud vil rense jorden, og alle vil bli rene fra deres blod og kjøtt.

Lytt, mine barn, og gjør rettferdighet, så æren deres vil vokse, og deres anseelse vil bli hevet blant folk, spesielt i lys av jubileets betydning.

Gjør dere rede og plant alle slags frø for å fylle jorden, og la alle slags vekster på jorden vokse.

I de tre første årene skal fruktene være urene, men i det fjerde året skal alle frukter bli rene, og alle førstefrukter skal helliges til Gud.

Men i det femte året skal de hellige førstefruktene være verdige for riket og gi velsignelse til alt som tilhører familien.

Disse er forskriftene som Henok gav til sin sønn Metusalah, og som Metusalah ga til Lamek, og som Lamek ga til Noah.

Jeg har gitt dere disse ved Henoks befaling i de første jubileumsårene, slik at dere skal utføre det han instruerte og heve deres generasjoner i ære.