Da Isaks død ble kjent for Esaus sønn, som ble bedrøvet over at Jakob fikk den velsignelsen som var ment for ham.

De oppsøkte faren sin og spurte hvorfor han hadde gitt denne dyrebare arven til Jakob fremfor Esau.

Han svarte dem: 'Jeg gjorde det som var rett ved å velsigne Jakob. På min dødsdag ber jeg om fred og velsignelse over dere.'

Faren deres oppfordret dem til å være forent som brødre, og til alltid å bevare kjærlighet og fred imellom seg.

Han sa: 'Hør nå, mine sønner, støtt hverandre fra nå av, og la ingen ondskap oppstå mellom dere, for å unngå å såre sjelene deres med fiendskap.'

Deretter reiste de til Aram, til filistenes land, Moab og Ammon, og samlet en hær av de modigste menn for å støtte hverandre i vanskelige tider.

Far sa til dem at de skulle vende tilbake, samarbeide nært, og ikke la sinne ta overhånd.

Han sa til dem at deres fellesskap skulle vare fra denne dagen og til deres død. De måtte ta vare på hverandre med kjærlighet.

Så reiste de til Aram, og Den Allmektige velsignet dem med mange krigere som alltid støttet dem.

De samlet menn fra Moab og Ammon, som også sluttet seg til dem.

Faren talte videre til dem om deres oppgaver og forpliktelser til hverandre i enhet og kjærlighet.

Han ba dem huske alt han sa, dypt i sitt hjerte, for Jakobs og Esaus skyld.

Dette skulle de alltid huske og videreføre til sine egne barn, så fred og kjærlighet kunne bestå i deres familie.

Jakob forsto farens frykt for hevn og søkte alltid fred med sin bror, for han ønsket å unngå konflikt.

Som følge av det store antallet krigere, kom brødrene til kongen av Kanaan for å ta kontroll over området.

Jakob og Esau hadde mange soldater og krigere fra Ammon og Kanaan som fortsatt støttet dem trofast.

Til slutt strålte farens velsignelse av glede og fred, og han oppfordret dem til alltid å være i harmoni som brødre.

Esau var glad og sa til Jakob: 'Må vi alltid leve i kjærlighet og fred, gjennom alle tider.'

Jakob svarte ham: 'La oss alltid holde fast ved enheten vår, som våre fedre lovet, og ikke vende oss bort fra Gud.'

Esau ba dem huske på hans ord for å glede sine forfedres hjerter i all evighet.

De ble enige om å holde sammen i fred og kjærlighet og alltid bevare det.

Hvis det oppstod uenighet, kom de raskt fram til enighet for å stoppe konflikten og bevare fred.

De avtalte aldri å la andre styre over sine hjerter og tro, bortsett fra Gud selv, som er vår veileder.

Senere ba Jakob Esau om velsignelsen for å opprettholde fred og vennskap, så de kunne leve sammen i harmoni.

På den tiden sa Esau til sine menn og tjenere at de skulle vende tilbake, og de underkastet seg alle sammen.