Verse 1
Det skjedde da menneskebarn begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre.
Verse 2
Guds engler så at menneskedøtrene var vakre, og de tok seg hustruer blant dem, etter hvem de ville.
Verse 3
Da sa Herren: Min Ånd skal ikke stride med mennesket til evig tid, fordi det også er kjøtt. Dens dager skal være hundre og tyve år.
Verse 4
Kjempene var på jorden i de dager – og også senere – da Guds sønner kom inn til menneskedøtrene og de fødte barn til dem. Disse var de mektige menn av oldtiden, de navngjetne.
Verse 5
Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt og tanke i deres hjerter til enhver tid var bare ond.
Verse 6
Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og han ble bedrøvet i sitt hjerte.
Verse 7
Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt fra jordens overflate, både mennesker og dyr og kryp og fugler under himmelen, for jeg angrer at jeg har skapt dem.
Verse 8
Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
Verse 9
Dette er historien om Noahs slekts etterkommere. Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.
Verse 10
Noah fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet.
Verse 11
Jorden var korrupt for Guds øyne, og jorden var full av vold.
Verse 12
Gud så på jorden, og se, den var korrupt. For alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
Verse 13
Gud sa til Noah: Jeg har bestemt å gjøre ende på alt kjød, for jorden er full av vold på grunn av dem. Se, jeg vil ødelegge dem med jorden.
Verse 14
Bygg en ark av gofertre til deg selv. Rom skal du lage i arken, og du skal kalke den innenfra og utenfra med bek.
Verse 15
Slik skal du gjøre den: Arkens lengde skal være tre hundre alen, dens bredde femti alen og dens høyde tretti alen.
Verse 16
Du skal lage en lyssak i arken, og du skal fullføre den til en alen ovenfra. Døråpningen på arken skal du sette i dens side. Du skal bygge den med et underste dekke, et annet og et tredje.
Verse 17
Se, jeg vil bringe en vannflom over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen som har livets ånd i seg. Alt på jorden skal dø.
Verse 18
Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal komme inn i arken – du, din sønner, din hustru og dine sønners hustruer med deg.
Verse 19
Og av alt levende, av alt kjød, skal du ta to av hver sort inn i arken for å holde dem i live med deg. De skal være hann og hunn.
Verse 20
Av fuglene etter deres art, av kveg etter deres art og av alt kryp på jorden etter deres art, skal det komme to av hver sort til deg for å holdes i live.
Verse 21
Ta med deg av alt spiselig som mat, og samle det hos deg. Det skal være mat for deg og for dem.
Verse 22
Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde befalt ham, det gjorde han.
Verse 23
Slik ble jorden servert øde, men Noah ble bevart sammen med de som var i arken, og Gud lukket døren.
Verse 24
Vannet økte i syv måneder.
Verse 25
Da sank vannet, og arken hvilte på Araratfjellene.
Verse 26
Vannet fortsatte å minske inntil den tiende måneden. Den første dagen i den tiende måneden ble fjellklippene synlige.
Verse 27
Etter førti dager åpnet Noah vinduet som han hadde laget i arken.
Verse 28
Han slapp ut en ravn.
Verse 29
Ravnen fløy ut og vendte ikke tilbake før vannet var tørket av jorden.
Verse 30
Så slapp han ut en due for å se om vannet hadde minket fra jordens overflate.
Verse 31
Duen fant ingen sted å sette foten, og derfor kom den tilbake til Noah i arken, for vannet var fortsatt på hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og brakte den tilbake inn i arken.
Verse 32
Han ventet enda syv dager, og så sendte han duen ut igjen fra arken.