Da Abraham døde, velsignet Gud hans sønn Isak. Og Isak bosatte seg nær ved brønnen Lachai-Roi.

Det ble hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager. Så Isak dro til Gerar, til Abimelek, filisternes konge.

Og Herren viste seg for ham og sa: 'Dra ikke ned til Egypt. Bo i det landet som jeg forteller deg.

Bli boende i dette landet, så er jeg med deg og velsigner deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil holde den eden jeg sverget til din far Abraham.

Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes.

Fordi Abraham hørte på min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine lover og mine regler.'

Så ble Isak boende i Gerar.

Da mennene på stedet spurte ham om hans hustru, sa han: 'Hun er min søster.' For han var redd for å si: 'Hun er min hustru,' og tenkte: 'De vil drepe meg på grunn av Rebekka, for hun er meget vakker.'

En tid senere så Abimelek, filisternes konge, ut av vinduet og så Isak som kjærtegnet Rebekka, sin hustru.

Abimelek kalte Isak til seg og sa: 'Se, hun er virkelig din hustru. Hvorfor sa du da: Hun er min søster?' Da svarte Isak: 'Jeg sa det fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept på grunn av henne.'

Abimelek sa: 'Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne lett ligget med din hustru, og du ville ha brakt skyld over oss.'

Så ga Abimelek sitt folk denne ordren: 'Den som rører denne mannen eller hans hustru, skal dø.'

Isak sådde i dette landet og fikk det året hundrefold. Herren velsignet ham.

Han ble en meget rik mann, og hans eiendom vokste. Han hadde saueflokker, kvegflokker og en stor tjenesteflok. Og filistrene misunte ham.

Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, fylte filistrene igjen med jord.

Da sa Abimelek til Isak: 'Dra fra oss. Du har blitt mye mektigere enn oss.'

Så dro Isak bort derfra, slo leir i Gerar-dalen og bodde der.

Og Isak gjenåpnet brønnene som ble gravd i Abrahams, hans fars dager, som filistrene hadde fylt igjen etter Abrahams død. Han ga dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en kilde med rennende vann.

Men gjetere fra Gerar kranglet med Isaks gjetere og sa: 'Vannet er vårt!' Så kalte han brønnen Esek, fordi de hadde kranglet med ham.

Så gravde de en annen brønn, og den kranglet de også om. Han kalte den Sitna.

Han flyttet derfra og gravde en annen brønn. Den kranglet de ikke om, så han kalte den Rehobot og sa: 'Nå har Herren gitt oss rom så vi kan være fruktbare i landet.'

Derfra dro han opp til Beer-Sjeba.

Og Herren viste seg for ham den natten og sa: 'Jeg er din far Abrahams Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik på grunn av min tjener Abraham.'

Så bygde han et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp sitt telt der, og Isaks tjenere gravde en brønn der.

Da kom Abimelek til ham fra Gerar, sammen med hans venn Akussat og hans hærfører Pikol.

Isak spurte dem: 'Hvorfor kommer dere til meg, siden dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?'

De svarte: 'Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss inngå en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg.'

At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare har gjort godt mot deg og latt deg fare i fred. Du er nå velsignet av Herren.'

Så laget han et festmåltid for dem og de spiste og drakk.

Dette skjedde tidlig om morgenen: De sverget hverandre en ed. Isak lot dem fare, og de dro bort fra ham i fred.

Den samme dagen kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: 'Vi har funnet vann!'

Han kalte den Sjiba, og derfor heter byen Beer-Sjeba til denne dag.