Og Jakob samlet alle sine barn og sa til dem at de skulle lovprise Herren, den Høyeste. Han bøyde seg dypt og velsignet Gud, og sa: 'Må Gud, den Allerhøyeste, velsigne dere, gi dere overflod i deres land, og la dere leve i trygghet for alltid.'

Og gjennom alt dette visste Jakob at han nærmet seg sin død, akkurat som hans far Abraham hadde gjort.

Da Jakob nærmet seg sine siste dager, samlet han sønnene sine og sa til dem: 'Vær i fred, mine sønner, og lytt til de siste ordene fra deres far, Israel.'

Jakob reiste seg fra sin dødsleie og sende bud etter sin mor Rebekka. Hun kom og fortalte Isak alt Jakob hadde sagt til sønnene sine, og de ventet sammen med ham hele natten frem til daggry.

Isak ble fylt med dyp sorg ved å se sin far, og de gråt sammen i fortvilelse.

Det ble hørt i Abrahams hus, og Ismael, Abrahams sønn, reiste seg, gikk til sin far Abraham og sørget sterkt over ham. Hele Abrahams hus sørget sammen med Isak.

De gravla ham nær Sarahs grav, hans hustru. Isak og Ismael, hans sønner, ordnet begravelsen, og hele Abrahams hus sørget i førti dager.

Abraham levde tre og et halvt jubileer, og hans liv nådde sin ende.

Mange plager innhentet ham i alderdommen, helt til hans siste dag. Etter dette døde han i fred, omgitt av sykdom og bekymringer.

Men Abraham hadde levd rettferdig foran Gud i alle sine dager, fulgt Guds bud og lover, og han døde etter å ha fullført et liv preget av rettferdighet.

Alle hans etterkommere, som skulle komme etter ham, ville alltid huske ham, og Gud ville velsigne dem når de holdt fast ved hans bud.

I de kommende dager ville alt urent bli fjernet, men Abraham hadde vært en lysende skikkelse blant menneskene i sin tid.

Det ville komme store plager og sykdommer over menneskene, og de ville rope til Gud om hjelp og klage over sin tilstand.

Alt dette skulle ramme dem på grunn av deres overtredelser og syndige gjerninger, og urenslighet og ondskap.

Mange plager ville komme over dem, og de ville leve kortere liv enn før, og ondskapen i deres liv ville øke.

Hver generasjon ville svikte Guds bud og avtaler, og de ville bli verre i sine synder og opprør.

Alle som var i stand til å forstå ville tale ondt, og menneskenes gjerninger ville være urene.

De ville motta plager og sykdommer på grunn av sine onde handlinger, jorden ville ikke lenger bære frukt som før, og alle dyr, fugler og fisk i havet ville lide på grunn av menneskenes synder.

Deres ansikter ville blekne, og de ville se ut som skygger av døden når de møtte sin fiende.

De ville rope til Gud om hjelp, men de ville ikke bli hørt fordi de hadde glemt Guds veier.

De ville rope til Gud om hjelp, men de ville ikke bli hørt fordi de hadde forlatt Guds veier.

De ville vende tilbake til sin urenhet og sine synder, og deres handlinger ville stå i strid med Guds lover.

Mange plager ville komme over dem, inkludert store epidemier og mange dødsfall, mens de fortsatt var i denne verden.

De skulle rense sine hjerter og forvandle sine liv for å redde seg fra straffedommen.

De ville se opp til sine barn og sørge over deres lidelser, og de skulle bli sterke i sin alderdom.

I den tiden ville de lære sine barn om Guds bud og rettferdighetens veier.

Til slutt ville de lære fra generasjon til generasjon og leve lenge i rettferdighet og fred.

De skulle ikke lenger klage, og ingen ondskap skulle ramme dem.

Alt ville være fred og glede, og ingen ond makt skulle stride mot dem.

De skulle stå opp og leve i fred; og alle deres fiender skulle være borte.

Deres sjeler skulle blomstre i Guds nærvær, slik han hadde lovet.

Moses, skriv nå ned alle disse ordene for fremtidige generasjoner, slik at de kan tro på dem.