I det femte året etter at Abraham hadde flyttet til Kanan, i den tredje måneden, rettet Abraham sitt hjerte mot Gud for å ofre sitt første offer på jubiléedagen, som markerer starten på en ny periode i troens liv.

Og han ofret et spesielt offer på et alter han hadde bygget for Gud. På dette alteret brakte han sitt offer i Herrens navn som en del av jubiléefeiringen, inkludert brød, vann og olje, alt i henhold til Guds ønsker.

Og Gud åpenbarte seg for Abraham og sa til ham: 'Jeg er Gud, Den Allmektige. Følg meg av hele ditt hjerte og vær rettskaffen i henhold til min pakt.'

'Jeg vil inngå en evig pakt med deg, som skal velsigne deg og dine etterkommere.'

Og Abraham kastet seg ned på sitt ansikt i tilbedelse, og Gud fortsatte å tale til ham og ga ham klare retningslinjer for hva paktens betydning var.

'Dette er min pakt med deg: Du skal bli far til mange nasjoner, og fra deg skal det oppstå mange folk.'

'Du skal ikke lenger hete Abram; ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for mange folkeslag.'

'Jeg vil gjøre deg meget fruktbar; du skal bli til folkeslag, og konger skal komme fra deg.'

'Jeg vil opprette min pakt mellom meg, deg og dine etterkommere gjennom alle generasjoner, til en evig pakt, så jeg kan være Gud for deg og for dine etterkommere.'

'Jeg vil gi dere Kanaans land som deres arv for alltid og være deres Gud for alltid.'

Og Gud sa til Abraham: 'Dere må følge min pakt, både du og dine etterkommere i alle generasjoner.'

'Alle mannlige blant dere skal omskjæres som et klart tegn på pakten mellom meg og dere, for å bekrefte deres forpliktelse i mitt navn. Dette skal gjøres i deres kropp.'

'Enhver som er født i ditt hus eller kjøpt med penger fra en utlending, må også omskjæres.'

'Min pakt skal være i deres kropp som et evig tegn. En mann som ikke vil la seg omskjære, skal utstøtes fra sitt folk; han har brutt min pakt.'

Og Gud sa til Abraham: 'Når det gjelder din kone Sarai, skal du ikke lenger kalle henne Sarai; navnet hennes skal være Sara.'

'Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn gjennom henne. Hun skal bli mor til mange folkeslag; konger av folkeslag skal komme fra henne.'

Abraham falt ned på sitt ansikt og lo. Han tenkte i sitt hjerte: 'Kan en mann bli far når han er hundre år gammel? Og kan Sara føde i en alder av nitti år?'

Og Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael få leve under din velsignelse!'

Gud svarte: 'Nei, Sarah, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg skal opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere.'

'Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg. Jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og tallrik; han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.'

'Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sarah skal føde for deg til denne tid neste år.'

Da Gud var ferdig med å snakke med ham, gikk han opp fra Abraham.

Abraham tok så Ismael, sin sønn, og alle mennene i hans hus, og omskar dem den samme dagen som Gud hadde beordret.

Da Abraham ble omskåret, var han nittini år gammel.

Og Ismael, hans sønn, var tretten år gammel da han ble omskåret, som et tegn på deres forpliktelse til Guds pakt.

På denne samme dagen ble både Abraham og hans sønn Ismael omskåret, og hele hans husstand bekreftet troen på Guds paktskrav.

Og alle menn i hans hus, både de som var født der og de som var kjøpt for penger, ble omskåret sammen med ham.

Abraham forpliktet seg til å opprettholde denne tradisjonen som symboliserte hans forpliktelse til Guds pakt og som skulle videreføres gjennom generasjoner.

Måtte dette bli en påminnelse om deres plikter i forhold til paktens løfter.

Enda en gang kommer påminnelsen om behovet for trofasthet mot Guds kallelse.

Minneord om nødvendigheten av å være tro mot paktens forpliktelser plager meg.

Denne forpliktelsen er en sentral del av reisen mot Guds løfter.

Mindretallet av de som er innviet må også gjenspeile dette.

Disse forpliktelsene er påminnelse om et liv ledet i tro.